..min vakre sønn..
På denne dag, 25oktober 2013 gikk du ut av tiden...💙
,,mamma-hjertet savner deg,,💖
...du har sikkert hørt...
eventyret om pannekaka som prøvde å rømme....
Vel, her skal du få historien om pannekake-røra som rømte...
...eller la meg starte fra begynnelsen, det er fredag.. frokosten er fortært i et behagelig tempo. Siden min datter begynte å jobbe i fotklinikken, kan jo jeg ha fri....;o)))
I dag skal jeg hente mine kjære 3 gullunger på skolen, så skal vi altså hjem til oss og spise pannekaker...
Jeg kom spradene ut fra dusjen, ren og pen... klar for å lage røre.
Tenkte jeg skulle gjøre meg ordentlig flid og følge oppskrift... noe jeg sjeldent gjør... men altså... jeg siktet til og med melet.
.. da røren var pent plassert i kjøleskapet, gikk jeg for og rydde litt.. men så måtte jeg en tur i kjøleskapet...
Og gjett hva som kom flygende mot meg... joda, hele bollen med pannekakerøre..
Noen ville kanskje sagt: pust med magen, det gjør ikke jeg... jeg bruker lungnene...;o))) det var jo bare en ting å gjøre... vaske vaske og atter vaske... det tok sin tid.. nå har jeg fått laget ny røre og skrevet frustrasjonen av meg, så nå kan jeg snart hente ungene på skolen og leve lykkelig med lønne sirup på...;o)))
..barføtter...
Det er hva jeg tenker ganske mye på, eller rettere sagt skoene vi setter føttene våre oppi..
Hvordan påvirker skoen foten og kroppen vår?? ..har du tenkt på det noen gang..?
Nå har jeg jobbet en del år med føtter, og aldri har jeg hørt noen har kommet til meg og sagt:...jeg har ikke vondt i føtter, knær eller andre plasser i kroppen.. og alle sko gjør meg bare godt...
Så mener nå ikke jeg at skoen er roten til Alt vondt, men hvis man tenker at foten er roten til resten av kroppen, sitter jaggu skoen veldig nærme..;o)
Tenk deg, at du står og går i noe som påvirker koppen din over veldig mange år...
Hvem var det som kom på at vi må ha så masse demping under føttene våre?? ..sånn at vi nesten ikke kjenner når foten settes i bakken..
..eller at vi må støtte under fotbuen sånn at den kan slippe å bevege seg når vi går, og musklene blir slappe...?? ..og vi kanskje ender opp med en muskulær plattfot..
Hvem kom på at skoene skal være spisse foran, når tærne våre er langt fra spisse..? .. og vi kanskje ender opp med den "populære" Hallux valgusen..;o))
Jeg mener det blir for lettvint... forfedrene har skyld i en del, men dog ikke alt.. det meste går vi på oss selv...,o)
Å du...når du trener, har du tenkt at foten består av mer en hud og knokler...men at det finnes masse muskler i den, som også vil bli trent!!
Prøv noen øvelser og se om musklene i foten er noe du har glemt.. eller har du kanskje full kontroll..;o))
Så er da foten ganske viktig, selv om veldig mange av oss, mener det er mer viktig å gå med en stilig sko, enn en riktig sko...
Men:.....
..når vi velger feil sko, må hele kroppen lide...
Sånn er det jo med det meste i livet, velger vi feil vei, går vi oss bort ..
Jeg tror ikke vi er skapt med en feilvare til fot, sånn at vi må rette det opp med masse stæsj i skoen... jeg tror vi har så masse stæsj i skoen at vi har laget feilstillinger og vondter i føttene, knærne, hofter og rygg...osv..
..jaja, det er nå hva jeg tror...;o))))
...... og bare for å nevne det, Donald Duck har skiftet navn til Ronald....;o)))
..Min kjære..
Gratulerer med dagen din!!
Det kan sies mye om deg min kjære:
Snill, sprek, trygg, god, morsom, kunnskapsrik i de tingene du interesserer deg for!
Verdens beste (bestefar) Siggen!!
I dag fortjener du å bli feiret, det skal vi gjøre med noe av det beste du vet....kaffe og kake...;o))) barn og barnebarn.
Hurra for deg... !!! skal vi ta 70til..??...;o))))
..da hjertet gråt..
og julenatta blei lang og vond....
Min kjære hadde tatt med seg begge labbe-jentene for en juletur i Bamble-skogen.. men etter noen timer, ringte han fortvilet hjem for å si at hundene hadde stukket av, og at skogen var skremmende stille..
Uansett hvor mye han ropte, var det ingen som svarte.. selv ikke lille Alaska som er en følsom jente, og bruker uttrykke det med små "boff" som kan forståes på forskjellige vis..;o)
...en dyster spenning la seg over oss som gikk hjemme og ventet..
hvor julegrøten etterhvert var klar...
Familien samlet seg rundt julegrøt-bordet, men grøten smakte ikke riktig like godt som ellers...
Min Kjære, Lakota og Alaska var fremdeles ikke kommet hjem..
...mange timer hadde gått siden jentene var blitt borte, Sigmund hadde leitet og ropt... snakket med folk som bodde i området... mørket senket seg, ..og min kjære kom hjem for å spise litt...
Men hverken han eller jeg klarte å roe oss, tanken på at disse søte små skulle tilbringe natten ute alene i en mørk og kald skog, var vond!
..men den gang ei, til slutt måtte vi bare kjøre hjem med tungt hjerte, og en stor klump i magen...
Julenatta blei lang og vond, dette var så utrolig uventet... Dette var noe de aldri hadde gjort før! Det å ikke vite hva som kunne ha hendt dem, var nesten ikke til å bære...
Neste morgen bar det avsted for å leite videre... min kjære gikk på kryss og tvers i timer og ropte på Lakota og Alaska... men skogen var STILLE...
Trøsten i all denne fortvilelsen, var folkene i Bambleskogen som viste STOR neste kjærlighet!! De møtte oss med stor velvillighet, åpnet bomveier, gikk turer for å se om de kunne spore hundene..
Til dem vil vi rette en stor TAKK!! Vi blei veldig rørt over sånn nestekjærlighet!!💖
Etter flere timer på julaften, måtte vi bare gi opp, men så skjer under over alle under... en dame som Sigmund hadde snakket med på vei inn i Bamble-skogen, ringte plutselig for å si hun hadde fått besøk av to brune Labbe-jenter...!!😍😍
Gleden var uendelig, lettelsen var helt utrolig!!
To sliten labbefrøkner blei hentet og gikk rett til sengs, de var helt utslitt...ikke rart det, de hadde jo vært på farten i over et døgn..
Fysisk er de i god form, men den mentale biten var nok like slitsom for de, som for oss..💞
Så blei det glede og jul i huset.
..men en påminnelse om at ikke alle er like heldige,,, og til dem vil vi sende en varm tanke!🙏
..jula 2024..
...ja, så var vi der igjen, denne vidunderlige tiden som mange elsker, og en del hater...
Jeg, er som sikkert kjent, i den første delen....jeg elsker jul, og dagene før jul... og noen ganger liker jeg hele året, for de fører jo frem til jul... til slutt...;o)))
Dager med familie, venner og koselige julepynta stunder...Jeg er heldig!!! håper Du også er det!!!!<3
Utenom å ønske meg fred på jord og et godt liv for mine barn og barnebarn, har jeg år ønsket meg nye tenner .... jaja, så er man blitt litt gammel da...
Verden er jo blitt litt ekstra skummel, så da gjelder jo å kunne bite fra seg...;o/
..mormor..
...du mormor, sa mitt nydelig barnebarn på 7år... han gliste godt da han sa det.... du mormor, du kan jo være med i Mesternes mester!!
Du trenger ikke ball, for du er jo en ball....;o)))..så sant så sant..;o))
Denne mormora har sans for en god replikk, og barn er jo for det meste ganske så direkte..;o)
Mitt yngste barnebarn så på meg å sa: mormor du har gammelt hår! Det stemmer det også...;o))
Min bønn for barna og fremtiden er at verden må bli snill!!🙏
...og at galskapen slipper taket på kloden vår...💚
..2023..
..er vi nå i ferd med å forlate.. et år hvor jeg har prøvd å "rusle" sakte gjennom dagene.. det er ikke alltid like lett, for vi mennesker er liksom laga sånn at vi alltid haster mot noe...
Noen ganger noe vi gleder oss til, andre ganger vet vi ikke hva...
Da det var to uker igjen til julaften, bestemte jeg meg for å nyte hver dag..!
...allikevel er vi nå kommet til nyttårsaften...en uke etter jul, uten at jeg nesten kan skjønne hvor tiden blei av...
Vi "gamlinger" sier ofte at tiden går så fort...det gjør den jo!! Da jeg var ung, var tiden noe jeg hadde foran meg... nå holder jeg på øyeblikkene, for om litt er alt over...
Det var mange som ruslet ut av tiden i 2023.. noen fikk få år, andre mange... de er og blir savnet!💛
Hva ønsker jeg meg for 2024??......tja, ny slankekur? mer trening? ...neida, det har jeg ønsket meg hvert år, uten at det har hjulpet... så jeg går for noe helt annet..;o)
Jeg går for mer tid!!!
Langsomme dager, tid sammen med de jeg er glad i!... gode dager på jobben! Takknemlighet over å ha en varm seng og sove i..(ikke alle har det i disse dager)💔
Selv om kroppen min sviktet meg for snart 10år siden, så har ikke humøret gått fløyten!! Takk og lov for det..😁
Fra et varm og godt kjøkken, hvor idyllen er fullkomment med snø på vinduet..ønsker jeg dere alle et riktig Godt og fredfullt år!!!
..jeg rusler sakte..
..inn i jula...prøver etter alle kunstens regel å være tilstede i dagen!! Tiden går så fort...
To arbeidsuker igjen før juleferien... og jeg gleder meg til hver dag!!
Når man har verdens beste jobb, er det ingen sak, at i morgen er det atter en ny mandag...😁
På denne dagen for 10 år siden, hadde jeg bestått fotterapieksamen... det føles som det var i går. Husker jeg kjørte forbi kirkegården på vei hjem fra skolen, jeg tenkte på deg Børge... skulle ønske du hadde vært her og fått oppleve det... drømmen hadde jo vært at du som kiropraktor og jeg som fotterapeut kunne jobbet sammen...;o)
..lille venn...
med det store navnet...Alaska!!
...endelig kom du hjem, du og mammaen din... vi har ventet og ventet, mammaen din Lakota, har vært borte i ca 10 uker...for å føde deg og dine søsken.. Nå er jobben gjort, og hundelivet i Langesund tar til....;o)
Du har verdens flotteste, snilleste mor...Lakota!! Kjenner ikke pappaen din, vet bare at han er pen...;o))...du lille venn er jo helskjønn, så det blir spennende å følge deg på Din rusletur gjennom livet...💖
ALS..
..fuck you!!
Dette eiegode mennesket måtte du ta... -du- er en helt grusom sykdom, som det ikke finnes noe kur for.. Når du først er ankommet, sprer du ødeleggelse, tristhet og gir ikke rom for håp...siden det bare finnes en utgang på denne sykdommen.
Første gangen vi møttes Britt, kom du på raske skritt ut av ditt kontor, vårt blikk møttes... og jeg tenkte...Deg vil jeg bli venn med! Og det blei vi!
Ikke bare det, du blei gift med eksen min, bonus bestemor til mine barnebarn.. De gav deg mye glede!!
30 juli gikk du ut av tiden, med alle dine rundt deg! Du hadde utkjempet en tøff kamp,... du var TØFF!! 19 juli var du i bursdag hos eldste barnebarnet. Jeg tror du virkelig ville Leve, hver dag du fikk!
Du viste stor omsorg for mine barn, ville de så inderlig vel.. ikke alt var like lett, når man skal samle to forskjellige familier under ett tak..
Men viljen var god!
Til fredag skal vi ta et siste farvel... du kommer til å bli savnet, husket og snakket om! Du var her, du levde, du elsket og gjorde en forskjell!! Takk min venn!!💖
..du har nok hørt..
om mormor og de 8 ungene....;o)
.. - men har du hørt om mormor og de 8 hundevalpene... vel det har seg slik, at i natt fødte Lakota 8 søte små valper...;o)
Tenk at denne lille labbe-jenta vår er blitt mamma.. verdens søteste, koseligste, vakreste, snilleste Lakota..!!! - ja, bare nevner det sånn helt objektivt...;o)))
Tiden med denne søte Labbejenta vår har gått så fort, ikke lenge siden du kom til oss...selv om det er 2 år siden.. så føles det som det var i går



Nå er du hos oppdretteren din, og vi savner deg masse!! Men når alle de små "nøstene"dine er solgt, kommer du hjem igjen... det gleder vi oss til!!
Hurra og gratulerer med dagen til dine 8 små! 💕💕💕💕