...så feil kan man ta.....

Jeg leita så lenge etter gullgutten, så fant jeg ullgutten....;o)) (dysleksi)

 

..den mannen bare elsker ulla si!! Det siste halve året har jeg kun hørt om ullnetting!!
Hvor deilig det er å ha på kroppen, hvordan det puster, hvordan det blir tørt når det er vått og vått når det er tørt...eller no...
Vinterull, sommerull, ja rett og slett ull hele året... Jeg får hetetokter bare av tanken..;o))

Jeg skjønner jo ikke helt hvorfor dem må  stikke hull i ulla for å slippe ut noe og inn noe annet.. da skal det liksom blir passe varmt og passe avkjølt..
Jeg har jo hull, men jeg er jo alltid for varm...så hos meg har det ikke hjulpet særlig...;o)) kanke være samme ulla....

Av og til ser min kjære på meg, med sine vassblå øyne (sjømann må vite) og da lurer jeg jo på, er det ulla mi han er ute etter nå.... og jeg som trodde det var sjarmen min .. men jeg kan ha tatt feil...

Men jeg tror ikke jeg kler navnet Brynje, så jeg får holde meg til Ulla..;o))

...det er muligens jeg som er myrsnipa..

Jeg liker så godt ungene mine, tror jeg kunne sittet og beundret dem i timesvis...ja dagesvis...;o))
...jeg tror jammen meg, jeg fikk de tre fineste!!

Det er så inn med å gå til "topper" for tiden, min tre barn... er mine tre "topper"!!!
De er rett og slett toppers...;o))

jada jada, jeg vet dere har fine unger dere også, antagelig de fineste...;o)
..men du vet for meg....osv

Livet er en forunderlig reise, man er barn, ungdom, voksen og snart gammel...
..man opplever forskjellige ting...vonde, gode...store, små ting.. man har lite penger, mye penger..
man realiserer seg selv... lever ut noen drømmer, fortsetter å drømme noen andre...
føler tenker mener...

Men når det kommer til ungene, faller jeg helt i staver og tenker......dæven døtte..hvordan fikk jeg til det der???
Det må finnes en Gud!!! Å ja, jeg tror han finnes!!... og dere tre, Børge, Malin og Kaja.. er tre engler som jeg fikk lov å dele tiden min med...TAKK!!!....;o))

...dette blir mellom oss....


Jeg har nemlig ikke tenkt det helt ferdig....
...jeg har  fått meg en jobb, og det er ikke fast.. altså et oppdrag..;o)

Jeg slipper litt taket i tryggheten, og tar dagen som den kommer... hvis jeg klarer da...
....jeg har i allefall tenkte å prøve...owwwwwwwwææ...
Først når man ikke har valget lenger, oppdager man at man virkelig har valget... til og med valgets kvaler...;o))

...jeg tripper forsiktig ut i det, kjenner litt på følelsen, det kiler i magen, joda..jeg hopper i det..
det er jo bare livet!
 ................... det verste som kan skje??.. er at jeg ikke tjener så mye som før, da kan jeg ikke kjøpe så mye som før..og da kan jeg ikke være så tykk som før...
Det er vel her du faller inn og sier: aldri så galt at det ikke er godt for Ulla..;o))

På onsdag padlet jeg kajakk, og det var like før jeg fikk sommerbadet mitt, jeg var ustø som et nyfødt føll..;o)
Jeg fikk tilbud om å sitte på i en trygg båt hjem, men jeg valgte kajakken... det gikk betraktelig mye bedre hjem..;o)) Tror det er sånn i livet også, man må tørre ta sjansen, for å finne balangsen..;o))

...hvor blei fette mitt av????...

Hjelpe meg, jeg har jo ikke fett igjen.... i ansiktet!!!
...også jeg som trodde jeg måtte slanke meg minst 5kg bare i ansiktet...;o))

Jeg har hatt bursdag, og da fikk jeg gavekort hos Tove's hudpleie i Langesund, i gave..;o))
Jippi.. tenkte jeg, litt sånn skrekkslagen!!... hva finner hun nå??
...og husker jeg ikke feil, fant hun: to talgfjell, noen sorte prikker...også et fettløst ansikt..
Skal jeg le eller gråte tenkte jeg da... jeg som trodde at rynkene mine var slettet ut av fett..
..men da kan man kanskje konkludere med at jeg har gode gener, og at det hjalp å slutte å røyke mens jeg enda hadde litt ungdom i kroppen..;o))

Nuvel, man skal visst ha litt fett under huden, så jeg får vel bare ta meg sammen og begynne å smøre meg litt..;o) Dessuten hadde det nok mest med alderen og gjøre... så da så... den kan man ikke juge seg bort fra..;o))
Men nydelig var det anyway...rensing og innsmørning, følte meg rein og nypolert da jeg gikk ut..;o))

Tenker at den ultimate gave til  kvinner, og faktisk modige menn... måtte være litt pleie av hud!!
En liten time hvor alt bare dreier seg om Deg.. hvor man kan nyte... for så å rusle vidre i livet..
litt renere.. og med viten om at man ikke har så mye fett som man trodde...;o))

...her er det ikke, være eller ikke være, her er det vær!...

Utrolig men sant, jeg bryr meg veeeeeldig lite om vær!! hadde det ikke vært for alle folkene som snakker om det, tror jeg ikke jeg hadde tenkt mye over det selv...

Spør du meg hvordan vær det var i går, vil jeg mest sannsynligvis ikke huske det..;o) .. jeg må i tilfelle ha noe å "henge det på"... som fks. : jeg blei lottomillionær, fikk meg ny bil osv..;o))
Selv da er det ikke sikkert jeg la merke til det..;o)
Jeg vet det var mye snø i 94..for da var det OL i Norge, og jeg vet det var mye snø i 2005, for da fikk jeg ny bil...;o))
Sånn ellers tror jeg sola har skint hver sommer..;o)

Da jeg jobbet, kom folk inn til meg å fortalte meg hvordan været var på utsiden...akkurat som jeg ikke hadde vindu og se ut av.. ;o) Tenk deg å høre om været ca 100 ganger om dagen, når man i tillegg ikke er interessert.... Jeg prøvde meg noen ganger på å si: det er da ikke så ille, jeg liker kulden.. eller, koselig med regn, umm..;o)) ..hvis jeg svarte riktig dumt: jøss er det vær ut, det har jeg ikke merket..;o) anyway, det får være som det er, når det ikke vært som det sku...eller no..;o))

Min kjære gav  meg et regntelt til å ha over kroppen, så da blir jeg ikke engang våt når jeg går ute i regnvær...artig..;o))
Været kan jeg ikke gjøre noe med, så hvorfor la det påvirke humøret mitt?
...nei, (nynner litt) gud la meg få være et solskinnsbarn trallalallallalalallalaaaaaaaa

Vil avslutte denne lille bloggen i dag med et dikt av Arvid Hansen, (en dikter jeg har stor sans for)
Det er skrevet på nordnorsk, og handler om vær og litt til...;o))

Feskaren og Vårherre

Vårherre har kledd sæ i høghalsa gænser.
No løfte han snyskofla, tenke - og ser
på mæ og han Eilif som sætte ut båten...
Så måkke han snyen ner.

Det tættne te himmels. Det tættne i have.
Det tættne i suinnan så ingen kain ro.
Han Eilif hiv juksa i skåtten og kveskre:
- Ska tru ka han lure på no?

Vårherre har kledd sæ i høghalsa gænser.
Vi veinte i støa. Vi veinte og ber:
- Å gløm at vi svor då vi plagdes med båten!
Å, seinn oss lijtt bere vèr!

Å, gje oss en time, ei økt over åran.
Ei økt over åran gjør feskaren gla.
Vårherre, vær nådi med to stakkars tåsska,
det va'kje så galt det vi sa!

Vårherre har kledd sæ i høghalsa gænser
og huva og våtta. No måkke han sny!
I båtstøa heime står æ og han Eilif -
og syinna e tong som bly!

(si i fra om du trenger oversettelse..;o))

..et hjerte som smiler....

Jeg mener jeg har det! og noen ganger skrattler det...;o))
...når jeg er sur, dytter "smilet"  mitt meg ertenede i siden, så ikke jeipa blir hengende for lenge..;o))

Sånn er det med lykken også, tenker jeg.... jeg har den inni meg, hva som enn skjer på utsiden, kan ikke det bestemme om jeg skal være et lykkelig menneske, med smil i hjertet...;o))
( er jeg en smule klissete nå??)) jepp, mulig...men sånn er det for meg!!

Jeg har slåss, jeg har mistet, jeg har vært alvorlig syk, og jeg har skilt meg et visst antall ganger..
..jeg blir redd, jeg har følt angst, jeg har vært deprimert..
...så hvorfor kan jeg si at jeg er et lykkelig menneske med et smilende hjerte?

Jeg tror det handler om, hva jeg har fokusert på...;o)

Når jeg mister noen som er dyrebar for meg, kan jeg velge å fokusere på det jeg sitter igjen med...
minner, visdom, gleden..osv
Når jeg var syk, hadde jeg valget mellom å "forgå" av angst...eller fokusere på at jeg overlevde..;o)
Da jeg skilte meg...hehe...den lar vi ligge...;o))
...men du skjønner kanskje hva jeg mener med å fokusere på det som setter sola på himmelen og smilet i hjertet?....;o)))

Jeg sier ikke at det alltid er lett... noen ganger er det som å gå gjennom gjørme og murvegger.... det jeg våger å si: er at man alltid har valg...!!

Noen mennesker mener at man ikke har det valget, og det er faktisk demmes fulle rett å velge å tenke slik....

Man velger ikke hva man blir født inn i, men så snart man har fått forstanden opp å gå... kan man velge sin vei.... Jeg kan formelig høre hvordan mange protesterer...;o) men jeg står for min påstand..;o))

Alt i sinn tid..........man må komme dit hvor man skjønner at man kan ta valg, for noen tar det år...for andre, gjør de det lett fra de er helt unge.. Vi er forskjellig...

Jeg vil ikke si at jeg alltid har hatt det lett når det gjelder å velge min retning...det har vært mange lange tunge omveier...Men jeg tar mine valg når jeg føler meg klar, og jeg står for de valgene jeg gjør..

Derfor tror jeg at hjertet smiler, og at lykke finnes inni meg... fordi jeg har valgt å være min egen lykkessmed!..,o))