tirsdag 29. april 2014

...jeg møter .....




stadig folk som tror jeg mente min sønn tok livet av seg....det mente jeg ikke han gjorde!!!
Jeg har blogget om det før, men jeg skriver noen få linjer for å prøve å rette opp mine ord, som jeg skjønner kan misforståes.....(hvorfor hadde du slik hastverk, himmelen kunne jo ventet)
Børge var syk, han hadde bronkitt lungebetennelse... også puttet han i seg stoff, etter at han hadde klart å la det være i lang tid... og noen ganger sier livet, at for mye av en ting, ikke går... Å denne gangen hadde du uflaks ... Jeg kjenner Børge, og jeg vet at skulle han valgt å dø for egen hånd, hadde nok en del ting rundt han, vært annerledes...


Jeg føler for å prøve å forklare dette i klartekst, fordi det er MINE ord som har fått folk til å tro, at Børge tok dette valget selv, det var altså IKKE det jeg mente å si....!!
Hvordan du døde Børge, er kanskje ikke det vondeste, det at du ikke kan komme tilbake er verst...
...så til dere alle som trodde.......... jeg mente ikke å si det sånn.........hadde det vært sånn, hadde jeg sagt det........... de som kjenner meg, vet jeg kaller en spade for en spade, selv om jeg ikke alltid vet hva den skal brukes til....;o)

søndag 20. april 2014

..fly fly...


...ja nå kan du fly litt lengere inn i himmelen min kjære sønn... en til har sluppet taket i deg... gjort seg klart til å gå videre...
Å sånn må det være, alle som var rundt deg slipper taket en etter en... Det kjennes godt og vemodig!


For dine venner var du han.............

...for din kjæreste var du han......








...For meg er du han......>



....som jeg så for aller første gang 5mars 1981, du er han som jeg hentet i barnehagen med far sin bil... du er han jeg fulgte til skolen første skoledag, du er han med det blyge smilet på fotballbanen, og som ikke var så reint lite flau, når moren din heiet på deg etter at dommeren hadde blåst av kampen...du er han som snakket om taunus, når du mente Paulus... når du var liten og ikke ville ha nesespray, fordi du mente Jesus passet på deg, sånn at det ikke var nødvendig...du er han som blei så sint på meg at du klippet hull i gardina på rommet ditt, også lo vi av det sammen etterpå.... du er han som sa til meg: mamma når du er snill er du veldig snill, men når du er sint er du veldig sint...kan du ikke være litt i mellom.... du er han med alle dine små og store bekymringer.... du er han som alltid lukket porten, og ryddet rommet..... du er han som vasket og ryddet hjemme, fordi du likte å ha det ryddig... du er han som reiste ut og jobbet på båt, til du hadde funnet ut hva du ville bli... du er han som ringte hjem for å snakke med mamma om damer som var så vanskelig å skjønne seg på... du er han som gikk 5år på kiropraktor skole i Sverige... og som startet klinikk i Bergen.... du er han som gikk på en kjempe smell, blei syk... og reiste til Oslo... kom deg i jobb igjen, traff din kjærlighet..... de to tre siste årene snakket vi masse på tlf.... jeg fikk lære den voksne mannen Børge og kjenne på en måte jeg aldri før hadde kjent deg....og plutselig døde du....da hadde du fått et voksent ansikt... med smilerynker....
      

....du var litt bekymret for disse rynkene......jeg syntes de var vakre...
...fly inn i himmelen nå, kos deg sammen med far og de to brødrene dine... du har mange der oppe som kjenner deg....
Du flyr aldri ut av mitt hjerte.... <3