..så rusla 2015...

inn i historien.... mye har det gitt, og mye har det tatt...

Lars Vik, onkelen til Sigmund ruslet ut av tiden, etter et langt levd liv, med både opplevelser og sykdom. Jeg har aldri opplevd deg helt frisk Lars, men jeg har gode minner fra vår lille opplevelses tur til Kragerø... niste og rødvin på Valle, før turen gikk til Kragerø, hvor du viste meg hvor du og tante Gurli hadde bodd... Takk for turen!

Langesund har mistet mange av sine folk dette året...noen av dem gikk ut av tiden så alt for tidlig!

...så forunderlig å tenke på, at rett bak livet ligger døden......... 

og vi skal alle dit...

Livet er skjørt, la oss leve det med respekt og mot!

En av mine barndoms venninne ruslet også ut av tiden 30nov 2015

...så  alt for tidlig!! Jeg har mange gode minner fra vår tid sammen kjære Berit, din gode latter tar jeg med meg videre, du vil aldri bli glemt!!

Jeg har møtt døden så alt for mange ganger i mitt liv, den har forsynt seg grådig! Jeg selv har snudd i porten noen ganger...det har ikke vært min tid enda...

Nå som vi skal gå inn i 2016, ser jeg frem til å leve... lære... elske... og le!!

..men siden ingen av oss vet hva dagene vil bringe, vil jeg prøve å fange øyblikket og leve dagene uten anger...!

GODT NYTT ÅR!!

2016

..julebrevet...

Det er koselig med julekort/brev i posten...men noen ganger rekker jeg det bare ikke helt...
Så derfor kommer det en liten julehilsen her..;o)

Til dere alle, enten dere er fan av jula eller ei... jul blir det læll!!
Til de av dere som ikke har fått det med seg, jeg elsker jula... ingenting kan forandre det!!

Årene rusler og går sin gang... mye og mangt skjer, ikke alt bare godt ... Utah reiste til himmelens hundegår i oktober.. Hun er den aller beste hunden jeg noen gang har hatt...fantastisk gemytt!!

Sigmund rundet 60år i år, og er lykkelig for å få en ekstra ferieuke..;o)) Her blir vi glade for det meste må vite..;o))) Ellers er han i strålende form som vanlig...trener, padler og koser seg stort med det søte liv..;o))

Jeg har tatt en videreutdanning, og skal gå videre på den i 2016 på høyskolen i Drammen.

Blir veldig spennende!! Ellers trives jeg som bare det med føtter og tær!

Leddgikta trives også, men det velger jeg og overse så godt som mulig..;o)))

Ønsker dere alle en Riktig God Jul!!!

..jeg er herlig frelst og fri...

joda, det er jeg også, men akkurat nå snakker jeg om den Biomekaniske verden,,;o))
Jeg har akkurat kommet hjem fra modul 2 på høyskolen i Drammen. Det er så UTROLIG spennende!!! 
..du lurer kanskje på hva Biomekanisk terapi er? Tja, hvordan sier jeg det på en kort og grei måte da.,;o))

 Biomekanisk terapi er en kompletterende behandlingsform til uspesifikke problemer. Vi kartlegger de etiologiske faktorer som kan: utløse, opprettholde eller forverre uspesifikke fot, legg, kne, hofte, ryggproblemer, og iverksette adekvate tiltak med effektevaluering. Med bakgrunn i tenkningen: en uspesifikk smerte oppstår ikke av seg selv, men som et resultat av en rekke biomekaniske hendelser. (Terje Haugaa)

Hørtes ikke det spennende ut da..?? Jeg synes det, dette vil jeg virkelig lære masse om!! Så etterhvert kan jeg jo mer enn bare å klippe negler og skjære bort hard hud, ikke at det er mindre viktig..;o)

Jeg lærer å gjøre ganganalyser, jeg lærer noe om å teste foten din, jeg lærer mye om skoen, og jeg lærer å lage såler...jeg lærer til det går helt rundt i hodet mitt..;o))))
Så heldig jeg har vært som fant denne "veien"... dog litt seint i livet, men pyt hva gjør vel det..jeg lever jo akkurat NÅ..;o)))

Jeg skulle gjerne hatt deg her  nå Børge, vi hadde hatt litt å snakket om ... jeg kunne dradd nytte av din kiropraktorutdannelse, og kanskje kunne du lært ett og annet av din gamle mor..;o) Savner deg!! <3

I morgen kommer atter en spennende mandag, og om ikke lenge skal jeg reise å besøk mitt skjønne barnebarn,,,, <3 

Å på tross av min giktiske kropp, skal jeg jammen meg øve på å gå riktig..;o)))

..så ikke le deg ihjel når du ser jeg prøver å lange ut med godt armslag, på vei til jobben.;o)))

..klassefesten...

Kristiansand, en sommerkveld i august...2015
Så utrolig hyggelig å se igjen alle disse kjente, dog litt fremmede ansikter...
På bare et bittelite øyeblikk, hadde vi alle passert en masse år... vi har fylt dem med forskjellige opplevelser og muligheter og innhold...;o)

Jeg kom inn i klasse vår, i slutten av 3 klasse. Og blei med til og med 9 klasse. Hver dag i alle de årene,,, da har man delt mye liv sammen..;o)

...ikke alle kom, Leif og Berit... dere har gått ut av tiden, trist!

Ikke alle, passet det for å komme...
Men vi som kom, vi koste oss masse!!!

-- Jeg satt der og så på dere alle, og var liksom tilbake i tiden... jeg er dårlig på å huske lærere og navn, og masse av det vi gjorde har falt ut av hodet mitt...
Men, jeg har mine små glimt..;o)))

Vår spreke og flott klasseforstander fra 4 til 6 klasse kom også, så veldig koselig å se han igjen!!

Jeg mener vi som kunne gå i en klasse, uten å løse opp klassene, var heldig...  Jeg vet mange mener noe annet, helt ok! Men for meg, kjennes det godt ut... og ha noen ansikter og personer som var der lenge..;o)

På tross av min dårlige husk, så er det gode tanker jeg tenker, når jeg tenker på skoletiden!!
Jeg var ingen skoleflink jente, kjedet meg fort,... gymmen var de timene jeg likte best.. Hadde jeg gått på skolen i dag, hadde jeg sikker fått en diagnose....;o)))

Takk til dere alle, kjære medelever... når jeg tenker tilbake, gjør jeg det med et glad hjerte!!..;o)))

...hva man skal lære..

puh!!... i dag lærte jeg, at har man først fått en autoimmun sykdom, så følger det gjerne flere på...
Akkurat som jeg kunne tenke meg det?!!!... jeg har minst to.. og de kom bare uten at de på noen måte spurte meg om lov...

jaja, så nå må jeg litt inn i tenkeboksen...for her bør man være klartenkt, hvis det skulle dukke opp flere "artigheter".. da gjelder det jo å stå klar med et ualminnelig godt humør, så man kan ta "dævelskapen" med et feiende flott smil!! For her skal ondt fordrives med en eller annen ståpå vilje, som jeg er helt sikker på at jeg har lagt inni et skap, eller under trappa....;o)))

For å trøste meg selv, så finnes det verre ting enn det jeg har ....Å for de som lurer på hva jeg har, så har jeg leddgikt, vitilligo (en hudsykdom, hvor man mister pigmentene i små eller store flekker)
pluss ting jeg ikke helt er sikker på hva er...;o)))) Lurer på om et hissig temprament kan gå under sånne autoimmune sykedomer..?..;o))

..............jaja, hvorfor ikke...;o))))) (..å da antydet jeg til siste bilde..)))

..under kittelen...

...der finnes det mennesker, har jeg oppdaget.... utrolig!!!
Første gang jeg fikk en anelse, var da jeg selv kledde meg opp i en kittel... jøss, det er jo bare meg..;o)
Jeg har hatt en litt sånn avstands opplevelse til kittel-kledde mennesker... har følt at det var en nødvendighet, de måtte liksom være "mer" enn meg, slik at jeg kunne "legge" meg trygt i deres hender når jeg trengte det...
Å det kan jeg jo, jeg har jo nettopp gjennomgått en operasjon, hvor jeg lå i en søt søvn, og ante fred og ingen fare, mens folkene i kitteler skjærte hull i meg....og de var så absolutt "mer" enn meg, de kunne sine saker... det gikk bra!! Jeg er på god vei til å bli frisk!! En flink kirurg i kittel, og hans "kittelhær" gjorde en strålende jobb, med min ...kremt , host... smekre, bulkede, kropp..;o)))

Det har vært en opplevelse for meg å observere disse kittel-kledde menneskene mens jeg var på sykehuset...noen er virkelig født til å kle seg i kittel, mens andre kan man ane, har lært det...
...noen har til og med ikke lært det så godt... Men alt i alt kjempet disse kittel-kledde menneskene en heroisk kamp for at vi som var uten kittel, skulle ha det så behagelig som mulig!!
På tross av at jeg tror de fleste av kittel-folket, blir styrt av en høyere makt, som tenker økonomi... og ikke helse og menneskeverd! Rett og slett tror jeg at vi er på full fart inn i tragedien... Det finnes alt for få kittel-folk, alt for dårlige arbeidsforhold for kittel-folket... og hva vil det si for oss som ingen kittel har?? Kan vi vente å få den behandling vi trenger, når kittel-folket er tynt til det ytterste...
Ville jeg vært en av disse, med trusler om nedleggelse, nedskjæringer hengende over hodet...?
...hvordan ville jeg taklet en slik arbeidsdag?? ...jeg tror jeg hadde slitt!!!

Stakkars kittel-folk!!!
Å da tenker jeg ikke på meg selv, for jeg har ingen som styrer meg, jeg styrer meg selv, og det kan jo være et kunststykke til tider..;o)))

Vel, livet går videre, med eller uten kittel.... jeg ser frem til å få på meg min kittel, og komme meg i arbeid!! Måtte alle gode makter være med meg sånn at jeg ikke får flere sykdommer... nå får det holde for en stund... 

Jeg ser virkelig frem til å skjære bort torner, klippe fortykkede negler, slipe bort sopp, som du skjønner... mye moro med føtter!!!

...Du finner meg i Langesund, mest sannsynlig i en lilla kittel..;o)))

..ventehuset...

Jeg har omdøpt sykehuset til ventehuset...for det blir det en del av....jeg mener ikke være slem!!
..men jeg venter på mat, på ultralyd, på blodprøven, på sykepleieren, for ikke å snakke om legen, han/hun venter jeg mye på...aller mest venter jeg på å komme hjem!!

...da har du sikker skjønt at jeg ligger på sykehuset, og denne gangen har jeg bestemt meg for å være en vanskelig pasient, hørte nemlig en gang for lenge siden at det var de vanskelige pasientene som overlevde!! Mulig jeg alltid har vært litt vanskelig, for jeg har alltid strittet litt i mot hva som visst nok er rett og riktig. Jeg vil gjerne ut av dette ventehuset, helst før jeg har rukket og komme inn!!

Denne gangen er det galleblæra mi som svikter, full av guffe og betent, skal den være...kan ikke skjønne det, jeg som har tatt så godt vare på den, gitt den masse go'saker og kose seg med..;o)))

Nå må betennelsen ned først, så må jeg vente litt...også skal de ta den ut...vurderer å ta kg-pris for den, kan vel ikke bare gi den bort...eller? jaja..;o)

Det som stresser meg som vanlig mest, er at jeg ikke kommer meg på jobb!!! Det er ikke moro å sitte å ringe folk, for å si, at jeg ikke kan hjelpe dem... men de forstår, vi setter opp nye timer og håper på det beste!!

Jeg skal komme med en liten innrømmelse; jeg liker IKKE å være på sånn vente(syke)hus!!!

Tror det har noe med at jeg mister litt kontrollen, alle rundt meg er syk, og man kan vel ikke si at det er stemningen som står i taket...heller blodspruten...;o/

OIJ...så hadde man plutselig vært på ultralyd, så da kunne man bare glemme den ultralyden kirurgen tok, for den stemte ikke lenger... bare steiner ikke betennelse!! juhu!!

Det var en gledelig nyhet!! 

..og jeg spør, hvorfor ditt og hvorfor datt...og hvorfor stemmer ikke kirurgen sin ultralyd..

da svarte ultralydspesialistdamen meg ganske nøkternt: han er ikke så god på sånt!! ..nei nei, da så.. hun var nå ikke så god på å smile da.. så det er mulig de to kunne snakket litt sammen, så kunne de lært noe av hverandre, kirurglegen var litt flinkere til å smile..;o)))

Må si det er litt morsomt dette her, å være litt sånn vanskelig pasient..;o))) disse sykepleierne ser litt rart på meg, når jeg forteller dem hvem som bestemmer over min kropp... for det stod det visst ikke noe om i journalen, og legen hadde ikke sagt noe om det...Men det er nemlig jeg!!

Men la det for all del være sagt, jeg er dypt takknemlig, og ydmyk for at noen gidder stelle så godt med meg!!! Jeg vil bare være med å "kontrolere" det litt selv..;o)))

Jeg har jo som før nevnt en engel som er sykepleier, Brith..;o)) så ikke tro at jeg ikke setter stor pris på dem, for det gjør jeg... Men du vet Brith, ikke alle er støpt i samme form som deg!!! <3

Jaja,  nå venter jeg i spenning på neste beskjed, hva kan det bli tro....at jeg skal snart komme hjem??.. det hadde jo vært å håpe..;o))) Nå heter det jo så fint, at den som har "lever" får se, jeg har det..;o)) så da venter jeg litt til...på ventehuset..;o)))

Bildet fra morgenstellet..;o))))