..på vei ut...

av 2019, ….vil jeg oppsummere bittelitt....

1/1/19 kom verdens vakreste Nora❤ til verden!! mitt barnebarn nr 3 

5/2/19 gikk Gurli ut av tiden, tanta til Sigmund💔

Dette var det året jeg fylte 60år.........hjelpes meg...;o))) ...men glad jeg er her...💃...
Ikke alle er så heldig å komme så langt..;o) Jeg har skjønt at gutta titter på døtrene mine og ikke på 
meg lengere, å det gjør de jammen meg rett i!!..;o)))

                                                       


Jeg trives fortsatt like godt på jobben, verdens beste jobb.....selv om ikke alle kan skjønne det...;o)))

Sigmund har sitt siste år i jobb, fra våren er han pensjonist👴... da skal jeg lage sjøkart til han sånn at han kan finne støvsugeren...😂😂...hvis jeg er lur og kaller støvsugeren for kajakk, så mønstrer han kanskje på....;o)))

Den store verden der ute virker til tider skremmende, både med det ene og det andre...men vi får gjøre så godt vi kan, tar vi ikke vare på den, klarer ikke den å ta vare på oss heller.......👀

Stort sett har 2019 vært et godt år, på tross av at noen rundt oss måtte bli igjen.....🙏

Mine kjære barnebarn som er 5, 3 og 1år, er glade barn, med fine foreldre💕
Min yngste datter har flyttet ned fra fjellet, og bor veldig nærme💓

Jeg anser meg for heldig!!! og gleder meg over mangt og mye!!

                              Så vil jeg ønske dere alle et nydelig og spennende nytt år!!!

                              Måtte drømmer og planer slå til, måtte helsa holde seg god!! 
...og ikke minst, la det stå en hest i døra neste gang jeg kommer hjem....;o)))))

...snart...

jul igjen...

For mange en følelse av tap, tristhet, oppgitthet, sløsing, osv......
for andre, jiihaa, glede, avkobling, lykke..osv...

For meg, en gledens tid!! Jeg har tenkt mye på det...hvorfor?
Jeg vokste ikke opp i et hjem med harmoni og masse glede. Jeg bruker si: jula må ha vært en god tid...….men jeg husker det ikke..
men jeg vet jeg tok vare på noen gode minner og følelser!!

Jeg tror at jeg har bygd ut i fra de minnene en stor "julefølelseglede". Når verden rundt meg tramper rundt på triste, sinte, leie "juleaggresivefølelser", så VELGER jeg å leve med mine gode jule følelser!

..jeg tror ikke jeg er alene i hele verden, om å tenke sånn....

Å ikke bare det, jeg velger faktisk å ta med meg litt jul, året rundt..;o))) Jeg blir ofte ertet med at jeg tenker for mye jul, og særlig at jeg begynner for tidlig å forberede meg til jul... Men jeg har jo aldri slutta å tenke jul...;o))))

Så hva er jula for meg da... pakker og julepynt?? nja.. det er en del av det, fordi jeg elsker å gi... men bare fordi det er så deilig å tenke på hvor glad noen kan bli...
Men mest av alt, er det bare en God og Varm og litt sånn dempa belysnings-følelse jeg har inni meg..;o))

                                             …Teit?? Jadda!! men gjør det noe? Neida!! 

Jeg mener selv at jeg var så heldig å arve pappa sin humoristiske sans, og hans positive syn på livet..
Pappa døde 5juledag hjemme hos meg, i 2002, på tross av sorgen over at han døde så altfor tidlig og var syk, var det en vakker jul...

Børge døden noen få md før jul, det siste han sa til meg: jeg kommer hjem til jul....

Moder Theresa sa: hver gang du lar Gud  elske noen gjennom deg, er det jul..........❤❤❤

Man kan ikke alltid velge hva man får med seg her i livet, eller hvor man starter...men man kan velge hva man gjør med det...Jeg var en av de heldige som traff en god Veiviser!

God jul! snart....;o))))

..1959..
12august..✌️

Blei det født ei lita jente som skulle hete Ulla... og der begynte rusleturen min...;o)

Det hele startet en sted langt mot nord...på Rolla, ei øy i Ibestad kommune.. verdens fineste plass!!

Der bodde jeg til jeg var godt og vel 6år..før vi flyttet til Trøndelag, og siden videre til Kristiansand.

..huset på bildet, er hjemme for meg..hjemme på øya mi... I dag er huset solgt og staselig pusset opp, 

trist med alt som blir borte, men minnene blir jo klarer med årene, har jeg hørt..;o)))

I 1975-76, bodde jeg på øya og gikk på Handelsskole der, et fantastisk år hos ho mormor og han morfar.. Mange gode minner fra "Sjåen" (den til høyre for huset). En av mine skolevenninne hette Elna og bodde på hybel der..

..mange søte  unge hemmeligheter og fine minner fra Sjåen..;o)))

Sjåen har vel vært alt fra grisehus( sånne ordentlige nøff nøffer...;o))  til hybelhus m/mer...,o))

Mitt år på øya endte med hjernehinnebetennelse, og hjemreise til Kr.sand ...det blei slutten på et fantastisk ungdomsår! Når jeg minnes tilbake, er det det året som har "glitterminner" ...mormor og jeg som vandret ut til Kroken (kiosk/butikk) for å kjøpe ukeblad...og hver vår sjokolade, jeg fikk mandelstang, mormor geletrøffel....;o))) Hjem på kjøkken og kose oss med kaffe, ukeblad, sjokolade og røyk...;o)) (det var før det blei farlig å røyke..;o)))

Fest på lokalet  hørte også med...pluss pluss… man sier forelsket og ler, man sier 16år  ...så sier man ikke mer....;o))))) ..ja det var tider.....!!

Før jeg reiset til Nordnorge, dreiv jeg med ridning...også en lykke i livet.!...har også drevet med det seinere og hadde egen hest etter at jeg blei voksen. Bildet av meg på hest her, er fra et sprangstevne på rideskolen jeg gikk på i Kr.sand. 

Det heter seg jo at en hestejente alltid vil være en hestejente, det er jeg helt enig i, selv om jeg ikke har hest og driver med det i dag...slutter aldri å savne det...

Så gikk årene, mye rart som skjedde, mange tøffe år, med alt for mye død,(en sønn i 77 og en sønn i 78) for en ung jente... men også mange fine opplevelser og minner fra tiden i Kristiansand..

Som 21åring traff jeg hun som blei min nærmeste venn, og som i dag regnes som "familie" av mine barn og meg...Siri!

En livsvenn som jeg anser meg utrolig heldig med..;o))

Men, hellet stoppet ikke der... Gode venner finnes det flere av i mitt liv!!

I 1981 kom verdens kjekkeste sønn til verden.. 💙

Børge!

i 2013 døde han....✝️

Pappa var helten i livet mitt, han døde så alt for tidlig, bare 70år.. Han var (beste)Far for barna mine, med stor F! Da vi bodde på Øya, dreiv han matbutikk og kiosk.

 I 85 giftet jeg meg, og fikk Malin i 86 og Kaja i 91...verdens beste jenter ..;o)) ❤️❤️

                                 ..jeg var med å bygde to hus... før jeg skilte meg i 1999....

I ni år levde jeg i Barlindkroken, med barna mine...til de flyttet ut, og jeg tilslutt traff min kjære..;o))

Vi møttes fordi jeg trengte en kajakk-lærer....;o))) skal si jeg fikk mye på kjøpet...;o)))🤪

i 2009 giftet vi oss like godt..;o)) Begge to hadde bruk for en kjæreste...trallallalaa

I dag når jeg nå skal fylle 60år, kan jeg si jeg har det bra, jeg har levd et liv med mye glede, smerter, tap, og lykkelige øyeblikk!!
Jeg blei heldigvis velsignet med et optimistisk syn på livet.. og mye humor som bobler på innsiden.. Jeg er Takknemlig for det!! ..det bør kanskje nevnes at jeg er litt(kanskje litt mer) hissig og ikke så lite sta... for sier ikke jeg det selv, vet jeg noen som kommer til å kommentere det..;o))))

...jeg er også en uhelbredelig optimist, så selv om ingen har blitt bra av en autoimmun sykdom, skal du ikke se bort fra at jeg blir den første.....;o)))))

Jeg har fått 3 nydelig barnebarn, som ikke bare får hjertet til å danse, munnen til å smile, men som gir usigelig mye mening i livet mitt!!! ❤️💜❤️

Så bor jeg i en liten by, med mange fine folk, og i mitt lille hus har jeg et godt hjem, en jobb jeg elsker, selv om det for noen er veldig rart at føtter skal være så spennende. Men da må jeg jo si at når jeg ser føtter i dag, ser jeg også hele mennesket..for selv om noen ikke liker å tenke at de har føtter, så henger de nemlig fast på kroppen..😉🤾

Hunder har også vært en del av mitt liv, jeg vet fortsatt ikke om jeg har hatt min siste hund..;o)

Gratulerer med dagen din Ulla❗... jeg satser på mange flere år!! Å skulle jeg være så heldig å få det, er jeg veldig takknemlig..;o)) Jeg har fått fri av sjefen til å kose meg hjemme i dag, kaffe har jeg og skulle lykken stå meg bi, blir det nok litt kake også...jeg deler gjerne..;o)

                                   (videoen kan sees/høres på denne adr på face)

                              https://www.facebook.com/watch/?v=454473845379042

..mitt hele halve år..

..det er blitt sånn, et halvt år mellom hver gang jeg sitter i stolen for å få dryppet inn medisin i kroppen min. Først får jeg A-dosen, det tar noen timer.. så går det to uker, før jeg får B-dosen. B-dosen tar ikke riktig så lang tid, men nå har jeg funnet en ny glede i det å være på sykehus.. Sånne "hus" hatet jeg før. Men så oppdaget jeg kafeen, med deilige rundstykker og deilig pålegg...så lite skal det til for å glede en enkel jente som meg!!,...;o)))

En hyggelig sykepleier som fant ut at nålen hun stakk i hånden min ikke måtte være av den aller tynneste sorten, for da stakk nemlig åra mi av...eller den liksom sjanglet litt...sa hun..;o)
..en skal jammen meg lære mye i løpet av livet..;o)

Så sitter jeg da der, i den sorte skinnstolen, hvor man kan slå opp beina og legge ned ryggen, men det gjør altså ikke jeg... jeg sitter rett opp og ned, ellers ville jeg jo ha sovnet...men det ville nok ikke resten av sykehuset gjort, nei! Jeg snorker nemlig... og ikke sånn søtt og yndig...men ganske så høyt og rallende!! Jeg kan til og med vekke meg selv, så jeg kan ikke nekte for det heller....

Nuvel, jeg føler meg heldig som bor i et land hvor jeg bare kan komme på sykehuset og få medisin!! Ikke alle har det slik... medisinen gjør at jeg fungerer, og har det sånn tålig godt!! 

Så har jeg det ikke så verst i mitt hele halve år.... til neste gang..

I morgen reiser jeg på fagkongress, hvor jeg skal lære mer om sko, bevegelse og helse..;o)) Treffe gode kollega, spise god mat... å kose meg gløgg!!!

...er det rart man er glad..😃😃

..kjære Gurli..

like stille som du vandret gjennom dette livet, like stille forlot du livet...5feb. 2019
                                         

En rakrygga dame, full av vennlighet, dog med sterke meninger, stod for det du mente! Full av omsorg for dine nærmeste, og de som ikke hadde det så godt!
Du og Lars fikk ikke selv barn, men du hadde et godt forhold til din brors (Eyolf) barn... de fikk nyte godt av din snillhet og omsorg!

Da jeg kom inn i livet til Sigmund, var foreldrene hans døde... så du blei det nærmeste jeg kom en svigermor! Du var veldig opptatt av at vi skulle være kjærester og ha det godt sammen...;o)

Du vokste opp mellom to brødre, en mamma, og en pappa som forsvant under krigen.. når jeg hørte deg snakke om din pappa, var det med mye savn i stemmen! Ditt siste minne, og kanskje eneste, var da du satt på armen hans som 4åring. Han bar deg inn i stuen for å beskue juletreet...

Du har bodd både på Hamar, Kragerø og du endte dine dager der du engang begynte dem, i Langesund.
Du og Lars har reist en del rundt i verden og du var hans største og beste støttespiller i livet!

Nå kjære Gurli, håper jeg at du har truffet igjen alle dine kjære som gikk foran deg... Vi som er igjen her, kommer til å savne deg, og vi lyser fred over ditt minne!! ❤