..kjære Gurli..
like stille som du vandret gjennom dette livet, like stille forlot du livet...5feb. 2019
En rakrygga dame, full av vennlighet, dog med sterke meninger, stod for det du mente! Full av omsorg for dine nærmeste, og de som ikke hadde det så godt!
Du og Lars fikk ikke selv barn, men du hadde et godt forhold til din brors (Eyolf) barn... de fikk nyte godt av din snillhet og omsorg!
Da jeg kom inn i livet til Sigmund, var foreldrene hans døde... så du blei det nærmeste jeg kom en svigermor! Du var veldig opptatt av at vi skulle være kjærester og ha det godt sammen...;o)
Du vokste opp mellom to brødre, en mamma, og en pappa som forsvant under krigen.. når jeg hørte deg snakke om din pappa, var det med mye savn i stemmen! Ditt siste minne, og kanskje eneste, var da du satt på armen hans som 4åring. Han bar deg inn i stuen for å beskue juletreet...
Du har bodd både på Hamar, Kragerø og du endte dine dager der du engang begynte dem, i Langesund.
Du og Lars har reist en del rundt i verden og du var hans største og beste støttespiller i livet!
Nå kjære Gurli, håper jeg at du har truffet igjen alle dine kjære som gikk foran deg... Vi som er igjen her, kommer til å savne deg, og vi lyser fred over ditt minne!! ❤