..det er blitt sånn, et halvt år mellom hver gang jeg sitter i stolen for å få dryppet inn medisin i kroppen min. Først får jeg A-dosen, det tar noen timer.. så går det to uker, før jeg får B-dosen. B-dosen tar ikke riktig så lang tid, men nå har jeg funnet en ny glede i det å være på sykehus.. Sånne "hus" hatet jeg før. Men så oppdaget jeg kafeen, med deilige rundstykker og deilig pålegg...så lite skal det til for å glede en enkel jente som meg!!,...;o)))
En hyggelig sykepleier som fant ut at nålen hun stakk i hånden min ikke måtte være av den aller tynneste sorten, for da stakk nemlig åra mi av...eller den liksom sjanglet litt...sa hun..;o)
..en skal jammen meg lære mye i løpet av livet..;o)
Så sitter jeg da der, i den sorte skinnstolen, hvor man kan slå opp beina og legge ned ryggen, men det gjør altså ikke jeg... jeg sitter rett opp og ned, ellers ville jeg jo ha sovnet...men det ville nok ikke resten av sykehuset gjort, nei! Jeg snorker nemlig... og ikke sånn søtt og yndig...men ganske så høyt og rallende!! Jeg kan til og med vekke meg selv, så jeg kan ikke nekte for det heller....
Nuvel, jeg føler meg heldig som bor i et land hvor jeg bare kan komme på sykehuset og få medisin!! Ikke alle har det slik... medisinen gjør at jeg fungerer, og har det sånn tålig godt!!
Så har jeg det ikke så verst i mitt hele halve år.... til neste gang..
I morgen reiser jeg på fagkongress, hvor jeg skal lære mer om sko, bevegelse og helse..;o)) Treffe gode kollega, spise god mat... å kose meg gløgg!!!
...er det rart man er glad..😃😃
