Det som aldri kunne skje her i trygge Norge.... vi har ikke kontroll på livet vårt lenger... det er kommet et farlig virus, som turer frem og truer vår helse, sikkerhet og gode økonomi..
Før kunne vi gå rundt å føle medlidenhet og empati, men dog tenke at det gjaldt ikke oss...
Det gjør det nå!! Å ikke bare oss....hele verden!!
Jeg har ofte lurt på hvordan vi ville klare det, hvis katastrofen slo til hos oss, vi som er vant med velstand og overflod... ville vi takle å sulte, fryse.... bli syke og kanskje dø...?
Så sitter vi her da, og har det så FORFERDELIG!!! i våre varme hus, overfylte kjøleskap, dopapir som rekker til milevis av stappfulle mageavfall...
Å som vi KJEDER oss!!!
Men, jeg skjønner det jo, det er klart det måtte bli slik...vi er ikke vant med dette, vi trenger å vende oss til å ha det tøft!
Har vi det tøft????
Økonomisk ja!! Dette er jo kanskje et være eller ikke være for mange av oss...
Angsten-messig ..ja...
...men tenkt nå, om vi satt i et telt, uten mer mat enn den som vi kanskje fikk, hvis maten kom frem til vår leir.. hvis plassen vi sover på, var bakken... hvis tryggheten vi hadde var stillheten mellom slagene...hvis håpet....ja, hva var nå håpet igjen??........
Jeg har mine ting, Du har dine ting... de aller fleste av oss må smake på livets dårlige og gode sider..
Nå er vi alle i samme båt...la oss nå holde samme kurs, slik at vi kommer trygt i land en vakker dag...
...selv om det tar litt tid, litt kjedsomhet, litt angst.... og husk, som en klok mann engang sa: vi berører hverandre ikke bare gjennom hud.....................