..en helt vanlig søndag..
...en søndag som de fleste andre søndager, bare at akkurat denne søndagen skulle få et litt annet utfall..
En av mine små plager skulle virkelig få meg i katteknipa, jeg får til tider små absescter på kroppen, som jeg ikke kan la være...(ikke gjør som jeg!!) jeg klemte! ...og den sprakk💥.. innover i kroppen...😖
Det gikk vel ca tre kvarter, så begynte jeg å fryse noe så vanvittig, lå på sofaen med to ullpledd og hoppet.
Min kjære trippet rundt meg og var svært bekymret, prøvde stadig å kjenne på panna mi om jeg hadde feber, og jeg....blei illsint... han var jo kald på hendene...brrrrrrrrr 💨
Min kjære er heldigvis av den omsorgsfulle typen, og skjønner når jeg ikke skjønner meg på meg selv..
Sykebil blei ringt etter, og jeg fikk blålys og litt tuting på vei til sykehuset... (litt kult det da)..🚑
Innrømmer det, det var lurt å komme seg på sykehuset, jeg trengte behandling, blei liggende der til tirsdag.
Nå er jeg hjemme igjen, med en antibiotika som slår meg rett ut, småkvalm og sliten! For meg som alltid har måttet jobbe for IKKE å spise, er det litt rart nå som jeg må jobbe for å spise...
Vel, nå er det atter en søndag, og denne skal forhåpentligvis ende ut på en mye triveligere måte.. jeg var jo tross alt en av de heldige!! Så selv om akkurat denne stunden kan føles tung, så vil livet igjen smile..
Min kjære kom helt over i det romantiske hjørnet, sannsynligvis i pur redsel over at jeg bare kunne bli borte slik... at han gav meg en liten kjærlighetsgave så jeg ikke skulle fryse...😁💓
...nå går vi jo inn i en tid som er min favoritt tid, så jeg får muntre meg opp litt med det.,.,.😍