..jeg har skrevet..

mye om deg Børge, og om oktober... blir det noen gang nok?? på en måte ja, og på tusen andre måter nei...

Vi nærmer oss med raske skritt den dagen, da stillheten RUNGET innover meg... den dagen jeg ringte og ringte og ringte telefonen din... Du svarte aldri Børge... du lå der og var død... du kunne ikke svare meg mer...

Nå skriver jeg med harde ord, og tunge triste følelser.... Du ønsket og komme deg ut av "stoffets" harde, dødelig grep.... men det var for seint... 

Jeg så du var redd Børge, men jeg kunne ikke ta redselen fra deg, bare stå her og være her når du trengte det... Jeg så du hadde ALT, men du kunne ikke føle det selv...

En voksen mann, vakker, veltrent, utdannet, egen kiropraktor klinikk, livet foran deg... Men så kom døden og tok deg......... og den er for alltid..........

Ja, jeg vet jeg har snakket mye om det å være glad inni seg...jeg er det..... men denne siden er også en del av livet mitt........den brutale sannheten om at du ikke kommer hjem mer..........

                                          Ta vare på livet...for det varer bare et øyeblitt...      

 ..oktober igjen...

.. nå er det nok... jeg har alltid elsket høsten, men da du Børge døde i oktober...tok du gleden bort fra denne måneden... 😢' 

                                         

Jeg tar tilbake oktober, jeg skulle så gjerne tatt deg tilbake også Børge...men det går ikke...

..men jeg kan ta tilbake gleden over høsten, over at du var her og at du var min sønn...💙

Høsten er min tid...alle fargene, de koselig kveldene med fyr på peisen, lys i staken... de gode møtene rundt kjøkkenbordet, ... tiden frem til den velsigna jula... jeg nekter å være trist i oktober...

Vemodig ja, men ikke trist...🙏

Midt i den fargerike eksplosjonen, gikk du ut av tiden kjære sønn...💛 

...nå er det høst, farger, snart er det jul...blader visner og dør... men om litt, skal alt våkne igjen..