..den gangen..
dere var små barn...var det vi som foreldre, som skulle lære dere om verden og livet...
..hvor blei det av tiden..??? Andre som gikk før meg sa alltid: pass på, plutselig er de ute av redet...
..vi er blitt litt gamle, nå er det de yngre som lærer oss om livet...
som kanskje viser oss en litt annen vei, enn vi viste dem...
Det er fint at vi kan lære fra dem, dog til tider litt bittersøtt... for det er så mye man kan skjønne... etterhver, ...som hadde vært fint å skjønt før...
Jeg prøver etter beste evne og være til stede i dagen min... jeg kjenner meg heldig og til tider reint lykkelig! Jeg reiser ikke rundt i verden, men jeg har lange turer i min indre verden...;o)
Jeg er bevist på at tiden er NÅ, og jeg har forhåpninger om enda en stund på denne rusleturen min...;o) Den tiden som har passert, blir til minner man kan ta med i gyngestolen og smile over..
