...kjærlighet ved første blikk.,...

Jeg husker første gangen jeg møtte han, alt rundt meg bare stoppet opp...jeg fikk vondt i magen..
jeg visste det var han og ingen annen... for meg!!

Det var øynene som trollbandt meg først...men så klart, han var rød, stor og flott.. hans navn var Usar.
Ikke siden den gangen jeg var veldig ung i Kristiansand, hadde jeg opplevd en slik forelskelse...;o)
Min ungdomskjærlighet var Duell, men nå var det Usar og ingen annen som gjaldt...

Han blei min, og for en lykke!!!... vi fikk noen korte år sammen... Vi var med den gangen rideskolen på Fagerheim startet, Usar  fikk velge boksen sin først... og jeg fikk være formann de første årene av Langesund Rideklubb..,o)

For meg er en av de største lykkene på jord, og få stelle sin hest... møkke hans boks...ri ut i skogen... å bare være til, sammen med sin firbeinte venn!!
I det finnes : ro, nærhet, spenning.......og Lykke!!

Takk for at du ruslet sammen med meg en stund, Usar...<3

...når "mellomrommet" skviser meg ekstra hardt....




..atter en natt hvor jeg våkner og tenker...tenker tenker...og tenker...selv når jeg sier til meg selv..:SOV!!
så fortsetter tankene og tenke helt av seg selv... og jeg får den uggene utrygge følelsen....
..hvordan skal jeg løse dette??... hvordan skal vi klare oss?? ...hvordan kan jeg tenke anderledes??
...hva skal til for at livet skal snu seg??... jeg vet ikke...

Så mange ganger har jeg  hørt på nyhetene, hvor folk har mistet jobbene sine... og jeg har tenkt stakkars mennesker, forhåpentligvis hender det ikke meg...... så har jeg ikke tenkt mer.....
 Nå vet jeg noe om hva de har følt, hva de har tenkt.. og hvor vondt det kan gjøre...
Det er ikke bare en hendelsen, det kan være en katastrofe!!
...joda, det kan være en ny start...og forhåpentligvis er det det....... men mens man venter, og leiter, settes følelsene på en skikkelig prøve...

..man er ikke lenger hun som jobber i bokhandelen, men  hun som jobbet der før... man skal ikke på flere bokmøter, man skal ikke lese en bok, for så å anbefale den videre til en kunde....
En jobb er ikke bare en jobb... det er så mye man skal ta farvell med...når noe blir tatt fra en,  man må gå videre før man er klar for det....

...Mellomrommet inni meg, henger ikke alltid sammen med mellomrommet utenpå....

Heldig for meg, er jeg satt sammen på en sånn måte at jeg ikke klarer å gå helt i frø...
...jeg hadde flaks da jeg stod i den køen, hvor Vår Herre delte ut humoren... Han dumpet en ekstra dæsj da han kom til meg..;o)))
...så mens mellomrommet mitt skviser til, vet jeg at her skal det motstand finne...;o))

..det er ikke INN  å bli gammel....

...vi kjemper som besatt for ikke å eldes, ikke noe skal henge, rynkene, som sogar bør kalles linjer fordi det visst nok skal høres finere ut, bør fylles med de riktige fuktighetskremer...
...vi henger i stroppene, vi går i de rette klærne, på de rette stedene, vi buldrer og braker, og vi vet at sukker er farlig...

Joda, visst er det sunt for oss, ikke sukker, masse trening, rynkekrem... men vi blir eldre...;o)
...jeg har innsett det,  for hver gang jeg tar på meg brillene, ser jeg at serviset ikke alltid er helt reint, jeg finner støv, og har så klart ingen ide om hvor det kommer fra......;o)
Jeg ser rynker i speilet.... men akkurat der er jeg kjapp med å få av meg brillene.,..;o))

Det der med briller er i grunnen fint, er det noe man ikke vil se, kan man jo bare ta de av...;o)))

Jeg har lagt merke til at ting går litt saktere, man ser og hører en smule dårligerer, kroppen er ikke hva den kanskje aldri var..;o) fyllinger i tennene skiftes ut... man er i denne populære reprasjonsalderen..

...jeg tenker en del på dette med å bli eldre, jeg er jo på god vei...jeg har vel akkurat knerta middagshøyden...tror jeg ...;o)
Det kjennes igrunnen greit ut, jeg vet jeg aldri kan gå bakover, og akseptere det som er nå, .... det som ligger foran, har kun morgendagen i sin "lomme" ... og kanskje er det lurt å trene litt, sånn at man ikke er alt for stivbeint, når man skal gå å plukke blomster i grøftekanten, mens man nynner på blåveispiken...;o)) tralllalllalaaaaladammdididamm...;o))

 

Hvordan tenne skogbrann med kun EN fyrstikk!
------------------------------------------------------------

Dagen hadde allerede vart en stund, selv om man absolutt kunne kalle den ung. Våren lå å duppet i vannskorpa, og gav løfter om en "istid" som snart var over...
De to "ildsjelene" Verdensmestern (VM) og Skogskatta og deres firbeinte venner, hadde satt seg mål, om å komme seg et stykke inn i Bambleskogen.

Sola strålte, en lett vind smøg seg gjennom VM korte hår, og laget rufser i Skogskatta halvlange. Full av iver og glede trasket to fornøyde venner avgårde.
Hvor skulle bålet tennes i dag mon tru... VM mente de måtte sitte i sola. Skogskatta er ikke så nøye på sånt.. hun hadde en merkverdig mening om at sola virra både hit og dit..;o)

Vel, reinsdyrskinnet til VM og stolsekken til Skogskatta blei rigget og gjort klart.. steiner lagt i ring, veden var lett å finne, den var så tørr at man nesten kunne plystre den igang..;o)
Som vanlig var det Skogskatta som stod for fyringen, hun tok frem sin ene fyrstikk og tente bål!!
(Lars Monsen, gåttabanen)

De to, Villsauen som VM likte å kalle seg, og Skogskatta som mente hun var av samme "ulla", hadde akkurat fått satt stumpene sine ned og kaffekjelen over bålet, da Skogskatta noe sjokkert ser at bålet liksom har vokst seg ut av steinringen... og den lille vinden som for litt siden var en avkjølende venn, var nå blitt en fiende av værste slag!! Tørt gresse...brenner som Tørt gress!!!

Ilden sprer seg raskt oppover i lia, Skogskatta mumler forbannelser ...over tørt gress, men samtidig sender hun opp en bønn til Vår Herre om at han må gi en håndstrekning i denne fortvilte kampen...
VM danser en ildslukkerdans, men flammene finner stadig nye veier..
I fortvilelsen skriker Skogskatta at de kanskje må ringe brannvesnet...men VM mener da, at det må  gå ann og klare det uten dem!
...og siden Skogskatta ikke er så reint lite flau over virkningen kun en fyrstikk kan ha, lar hun være den med å ringe...dessuten hadde det ikke vært dekkning der di var...;o)

De to "ildsjelene" har jobbet hardt og lenge, utslitthet og oppgitthet begynner å gripe fatt i dem. I en slags siste desperasjon roper katta til VM, løp opp å prøv å slukke det fra oversiden, så skal jeg prøve fra andre siden..
Atter en gang viser VM sin enorme styrke, hun bestiger fjellet som en ørn...på veien røsker hun med seg en liten furu og begynner en innbitt krig mot flammene!
Skogskatta sparker vilt i det isbelagte vannet for å få løsnet isklumper som kan kastes på ilden..Etter hva de begge føler som en evighet, men i virkeligheten kan anslåes til å ha vart i ca 45min..høres plutselig en stillhet....
I forundring blir de stående og se seg rundt, ilden er slukket... De har klart det!! utrolig!...Og for en lettelse!!!
Det tar litt tid før de får summet seg, og virkelig kan skjønne at det er over... men da kommer latteren!! Med EN fyrstikk startet de en skogbrann, og med godt sammarbeid og en tanke hjelp fra Vår Herre, slukket de den!!

Verdensmesteren hadde med seg dagens teks, det var jo tross alt søndag, og katta kokte kaffe på det lille bålet som hadde tent det store...man skal ikke la god varme gå til spille vel..;o)

...så mens VM beskrev hvordan Vår Herres finger har tegnet en vidunderlig sammenheng i vår natur, falt freden igjen over disse to vennene ...som både kan start og stoppe skogbrann...;o))
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Absolutt bygd på en sann historie som "utbrandt" seg en gang i 2005..en april dag, mens det enda var lov å tenne bål..;o)))

...en helt vanlig mann....

Det var det du sa du var, du visste du skulle dø... du var syk, og du sa du ikke ville ha noe oppstyr, du var bare en helt vanlig mann...
.....Men det var du jo ikke, du var min og Runes pappa, du var Børge, Malin , Kaja, Yvonne og Eirik sin bestefar... for mine tre var du Far...;o)
 Du var den beste, du var en som man ville være lik....
..selv om du ikke er her mer, så er du her likevel, når jeg lurer på noe, kan jeg bare være stille litt, så vet jeg hva du ville ha svart...;o)) 
..til tider var du hissig, du var kjapp på foten, du var ydmyk, Raus, og utrolig snill!
Du gikk deg ofte vill, men du kom alltid frem.. Jeg hadde valgt deg til pappa igjen!!

Her er et dikt jeg skrev  til deg, etter du ikke var her mer.....:

"gammelkjenning"

Æ traff dæ i boden i dag... plustelig var du der..
de brune skoene dine, de var ikke lenger nypusset, men de var like fine..så klart!
Ingenting blir lurvete på deg, så jeg hadde jo ikke forventet meg utgåtte sko..;o)

..æ fant toalettmappa di..
..æ lukta dæ, det kjentes godt å trygt....sånn som det bruker lukte når du kommer nybarbert fra badet..
..æ kjente klupen i halsen blei stor, kjente tåran kom..

pappa æ savne dæ så!, du har vært dø alt for lenge no....
--------------------------------------------------------------------------------

Pappa, du har rusla videre, æ drøyer han litt... men æ kjæm en dag længer fremme...;o))
..du hiv vel på en kjele med kaffe...;o)

...livet har mange hverdags helter..;o)

Jeg har min helt egen..;o) Han er Morsom, Stødig, Edruelig, Ærlig, og ganske klok! også må jeg jo ikke glemme, veldig sprek!!..;o)) Selvfølgelig har han jo visse minus sider, så klart, ellers hadda han jo vært Jesus...og siden jeg kjenner den mannen også, vet jeg jo at de dog ikke er samme person..;o)

Min kjære Sviske (som jeg ynder å kalle han) kan også livreddning, noe jeg i går hadde i min noget gromsete baktanke, da jeg etter en hel dag med stort pustebesvær mått ta meg en tur på legevakta..
..ikke fordi jeg selv trodde det var nødvendig, men fordi Sviska sto på med rolig, fast, bestemt  stemme..;o)
Han så på meg med øyne som Så, han vurderte meg utfra den Ulla han kjenner, og fant det riktig å dra!

...jeg derimot, tror jeg er tøffere enn toget, selv når det har sporet av... Selv om jeg hadde bestemt meg i 2005 om at nå skulle jeg begynne å ta meg selv på alvor, når en "liten filleting" oppstår, skal man gå en gang for mye til doktoren enn en gang for lite... men har jeg lært...næææ...;o/

Jeg har dessverre en "gammel stemme" inni hodet mitt som sier: er du syk, kan du takke deg selv...
så hvorfor skal jeg gå til doktoren for å takke...eeh...nuvel..;o)
Det tar lang til å avlære sånne gamle stemmer... Men jeg lever enda...så jeg har fortsatt sjansen til å lære meg det..;o))
I dag er jeg mye bedre, dog skal jeg ikke legge ut på noe maraton løp, har nok med å tilbakelegge den mila til badet...,o)) Doktoren gav meg nemlig hvite piller, så da så...;o)

Men denne lille bloggen i dag, var egentlig for å hedre en hverdags helt...nemlig min egen lille Sviskehelt..;o))
Takk for at akkurat du blei min kjære og følgesvenn på denne delen av livets rusletur..;o))

...syk...;o(( ..igjen!!! dritt og dra!!! sorry...;o/

Det er tredje gangen i år jeg er syk, på nesten samme måte. Host host og hark... og veldig sår i brøste.
..følte litt på "gammel frykt" da jeg la meg i går, kjente at pusten hadde motstand både på vei inn og ut..
Minner fra 2005 strømmet tilbake, den gangen var jeg veldig syk... da kjempet  jeg virkelig for pusten..
tilslutt blei det så lite luft i den rare kroppen min, at hjertet la ned alt arbeid og streika..
Men heldigvis for meg, hadde det ingen streikevakt..;o)

Så mens jeg nå sitter her og hoster og erger meg over at der gikk en ny treningsuke fløyten, kan jeg likevel glede meg til "fremtiden" for jeg er ganske så sikker  på at dette skal jeg overleve...;o)))

..og lurer meg på, om ikke det er sommeren som kommer ruslende der borte...;o)))

...et sted å lengte til...
Jeg har alltid lengtet nordover, vært inne på nett for å se om det finnes et hus, et sted hvor jeg vil bosette meg...
Men, enn så lenge bor jeg nå her ved Telemarkskysten..;o)
I dag når jeg var på tur med Utah, fant vi oss en benk å sitte på, helt ute på Tangen fort.
Mens jeg satt der og skuet utover sjøen, slo deg meg... at hvis jeg gjorde virkelighet av å flytte nordover, ville jeg jo ikke kunne lengte mer...
...også tenkte jeg på, at jeg kanskje likte å bære på den lengselen...  hem, det der  må jeg tenke litt mer på...

I morgen er det 17mai.... da blir det fiskesuppe på terassen, uansett vær..;o)
Jeg husker den gangen jeg var ganske så ung, faktisk helt tilbake da årene mine hadde bare ett siffer..;o)
...den gangen jeg feiret 17mai nordpå, da var det stort om man kunne gå i "småsko" på 17mai..
..og for en frihetsfølelse det var når man kunne gå med knestrømer... ;o))) har igrunnen aldri likt å gå med strømpebukser..;o)

Hurra!! det skal ikke bli så varmt i morgen sies det, så da kan jeg late som jeg er nordpå, ta på meg knestrømper og riktig kose meg på Norgesbursdagen vår!! Hurra og Gratulerer med dagen!!

...jeg er nok ikke å se i kjole så ofte, men dette var før jeg kunne bestemme sånt selv..;o)
Ikke det at jeg har noe i mot kjole, men de ter seg gjerne mer som et firemanns telt på meg..;o)
... det er storebroren min og meg på bildet, .. var sånn ca her jeg startet..
Hvor her er?? i Hamnvik, Ibestad...langt oppe mot nord.. så egentlig er jeg nordlending og ganske så stolt av det!
Broren min kjenner jeg mest gjennom bilder og en liten gravstøtte. Han døde da jeg var  mellom 1 og 2år gammel. 
Skulle ønske han hadde fått leve!..... lurer på om livet mitt hadde vært veldig anderledes da?
Hvem hadde han vært, hva hadde han jobbet med....?  Men jeg har en lillebror da, han er jeg veldig glad i.. men også han kunne hatt bruk for en storebror!

...det er så mye man kan undre seg over, man rusler gjennom livet.. på gjenngrodde stier, på den brede vei, på nye veier og opptråkket løype, og noen ganger i ukjent terreng..
Jeg føler jeg har levd en hel masse forskjellige liv. Det hender jeg tenker, at jeg skulle ønske jeg kunne gått tilbake og tatt en annen sti... men alt i alt, har jeg snublet greit gjennom livet så langt..

Kjære storebror, i 1956 da du blei født, fantes det ikke  noe som hette blogg...nå er du nevnt i en blogg.
Jeg håper du sender meg et smil fra himmelen..;o))

...tirsdag i dag, liker tirsdager for tiden, det går et program på tv i kveld, som jeg liker..,o)
Har ikke alltid likt tirsdager, likte bedre mandager. Mandag er liksom begynnelsen av noe... uka, slankekuren, ny giv..osv osv

Jeg har alltid vært et enten eller menneske, så det som er i mellom, kan til tider være tøft for meg..
Mulig det har noe med manglende tålmodighet og gjøre..
For tiden øver jeg meg i å være litt tålmodig, i og med at jeg ikke har muligheten til å ikke være det..;o)
Jeg er arbeidsledig, og det plager meg... det er utrygt, utilfredstillende, og etterhvert blir man veldig fattig av det ...har jeg hørt...;o)

I dag tenker jeg mye på å oppfylle drømmer, men det har jeg igrunnen tenkt på lenge..
noen ganger tenker jeg at det er godt å bare ha drømmer, for noen av de drømmene jeg har, ville blitt veldig slitsomme å oppfylle..;o)

Er jo litt morsomt at jeg som liker dårlig det som er i mellom, har flere "mellomrom" i huset mitt..;o)
..det lille mellomrommet og det store mellomrommet.. men så skal det jo sies..de er fulle av rot!

Må bare fortsette å øve meg på å leve i mellomrom..;o)
Min en gang lille sønn, sa en gang til meg: mamma du er enten Veldig snill eller Veldig sint, kan du ikke være litt i mellom?....

Skal jeg gjøre tanken riktig stor... er jo Livet det som er i mellom...;o))

Så var jeg igang da...ikke trodde jeg at jeg skulle få meg en blogg, men nå har det skjedd da...;o)
Jeg vet ikke riktig hva jeg skal skrive om, men tror ikke det blir klær og sminke..
...lar det stå til, veien blir jo som kjent til, mens man går seg vill...;o))