...livet har mange hverdags helter..;o)

Jeg har min helt egen..;o) Han er Morsom, Stødig, Edruelig, Ærlig, og ganske klok! også må jeg jo ikke glemme, veldig sprek!!..;o)) Selvfølgelig har han jo visse minus sider, så klart, ellers hadda han jo vært Jesus...og siden jeg kjenner den mannen også, vet jeg jo at de dog ikke er samme person..;o)

Min kjære Sviske (som jeg ynder å kalle han) kan også livreddning, noe jeg i går hadde i min noget gromsete baktanke, da jeg etter en hel dag med stort pustebesvær mått ta meg en tur på legevakta..
..ikke fordi jeg selv trodde det var nødvendig, men fordi Sviska sto på med rolig, fast, bestemt  stemme..;o)
Han så på meg med øyne som Så, han vurderte meg utfra den Ulla han kjenner, og fant det riktig å dra!

...jeg derimot, tror jeg er tøffere enn toget, selv når det har sporet av... Selv om jeg hadde bestemt meg i 2005 om at nå skulle jeg begynne å ta meg selv på alvor, når en "liten filleting" oppstår, skal man gå en gang for mye til doktoren enn en gang for lite... men har jeg lært...næææ...;o/

Jeg har dessverre en "gammel stemme" inni hodet mitt som sier: er du syk, kan du takke deg selv...
så hvorfor skal jeg gå til doktoren for å takke...eeh...nuvel..;o)
Det tar lang til å avlære sånne gamle stemmer... Men jeg lever enda...så jeg har fortsatt sjansen til å lære meg det..;o))
I dag er jeg mye bedre, dog skal jeg ikke legge ut på noe maraton løp, har nok med å tilbakelegge den mila til badet...,o)) Doktoren gav meg nemlig hvite piller, så da så...;o)

Men denne lille bloggen i dag, var egentlig for å hedre en hverdags helt...nemlig min egen lille Sviskehelt..;o))
Takk for at akkurat du blei min kjære og følgesvenn på denne delen av livets rusletur..;o))