..trening trening trening...mat og vilje....


..det er mandag, og det betyr...ny slankekur..og trening..;o)) jihaaaaaa!!
Jeg må innrømme at jeg beundrer mitt eget pågangsmot..;o))
...om bare noen få uker fyller jeg 53år. ...og jeg har sikkert startet de siste 30 år's mandager på den måten.. selvfølgelig har jeg slått meg løs og gått for en tirsdag i ny og ne.. men heller ikke det har klart å  holde meg på sporet..;o)
Det skal sies at jeg virkelig liker å trene, så sånn sett er jeg heldig... bare det ikke blir for mye kondisjonstrening..;o)) Derimot styrketrening...umm.. I digg it..,o))
Men så var det den slankingen da, jeg har som de fleste andre tykke/lubne/feite/runde/littioverkantrundt/småfeit/blubben/par kg ekstra  (du kan velge hva som passer deg)) prøvd det meste av slankekurer.. uten særlig hell over tid...

I de siste 5årene har jeg blitt mer bevist hva jeg egentlig putter i meg.... og det er ganske så interessant.. Jeg har lagt bort det meste av ferdig mat, jeg putrer og koker, smaker og koser meg.
Jeg har fått en ny forståelse av mat...og jeg er en stor "smule" enig med Mr. Hellstrøm.. dog kan jeg styre meg for en del av hans talemåte! Jeg liker direkte tale, men den behøver ikke være stygg!!

Ferdigmat, er full av rare ting...og MASSE salt... skulle nesten tro vi ikke kjente til andre krydder.
Når jeg lager mat nå, bruker jeg nesten ikke salt.. derimot chilliboksen fornyes stadig i dette husholdet..;o) også urter da...nam nam...;o))
Det at hodet mitt fungerer på en kreativ måte, gjør at jeg stadig kommer opp med nye måter å lage de samme kyllingfilene og fiskebitene på..;o)) Nå skal ikke jeg begi meg ut på noen oppskrifter her, og når noen spør meg hva jeg har i suppa mi...svarer jeg: litt sånn og litt fisk og noe annet ...og ellers det jeg har for hånden... ergo, jeg tar det jeg har og litt til..;o))  (jeg har ofte mye godt i skapet)

Men det er ikke bare kropp og smaksløker som må trenes...;o)
Viljen min må også trenes, og den er utrolig tung-trent!!! Tålmodigheten min må trenes, den er jeg ekstremt dårlig på..
Den "utvendige" treningen kan man bruke en time eller to på, så har man god samvittighet, mens innsiden må trenes hele tiden, og det er SLITSOMT!! Jeg har nok altfor mange treningspauser der gitt...
Jeg har også oppdaget at man kan trene innsiden helt feil, det gav meg store smerter i nakken og hodet...utrolig fasinerende..,o)

Så det å ha en trener, både for inn og utside er sletts ikke dumt!
Egentlig når jeg tenker meg om, og det hender faktisk at jeg gjør til tider...så har jeg både en utvendig trener(min kjære, muskelbunten) og flere "innvendige trenere", den alltid tilstedeværende Gud, og min gode venn Siri... pluss en hel del andre flotte mennesker..;o))
(synger litt) Gud hvor jeg er deiiiilig...eeh mente heldig!!

Jeg liker mandager, utrolig men sant... da starter alt på nytt igjen..og hvem liker ikke en God start!?!??
I do!!
Trening, here i come!!

...hvor lett er livet med korte bein....


...ikke lett i det hele tatt..
Jeg er nemlig henne med de korte beina, så jeg vet hva jeg snakker om..;o)
Sjefa mi (den gangen jeg hadde jobb ) hun er høy og slank, og med bein som en flamingo..;o)
..for henne må nok livet være som en dans på roser...;o)) langbente folk kan vel umulig ha noen problemer..??!

..se for deg sjefa og meg:...  hun sitter der lett henslengt på stolen med sine lange slanke bein i kors,
jeg derimot har ikke lengde til å krysse mer enn tåspissene...

..og når sjefa spretter elegant inn i 4hjulstrekkern, ... kommer jeg klatrende inn med hodet først, mens de korte tykke beina spreller i lufta bak meg...;o)

En gang var jeg med sjefa, for å høre et foredrag...hun satt der med beina ei "mil" foran seg, mens jeg satt og viftet med mine to i lufta.... ikke særlig tøft... når sant skal sies, gir de fleste stoler meg luft under føttene...;o))

Er jeg på kino, må jeg hoppe raskt ut av stolen, så ikke setet skal gi meg et dask i bakhodet, før beina treffer gulvet,....skal aldri mye til før jeg mister bakkefølelsen..;o)

Når sjefa tar på seg støvletter ser det stilig ut!! ... når jeg prøver, ser det ut som det ligger en haug med skinn rundt anklene..
...åffer i alle dager skulle vi bli så ulike sjefa og jeg..? når var det Vår Herre bestemte seg for å strekke ut noen i fulle lengde, mens andre må begå livet sammenslått...?

Men jeg skal ikke klage, jeg har "rukket" det meste i livet mitt...til og med litt vel mye til tider...;o))
..og mine korte to, tar meg både bakover og fremover..og til tider sideveis..;o)

Sjefa mi kan jo ikke noe for at hun blei den langbente vakre "flamingo'en".. jeg skal heller trø støttende til, om hun blir svimmel der oppe, og får slagside..;o))

..når drømmen er oppfylt og målet nådd...

Min kjære har nå kommet i mål på sin hittil lengste tur.. 612km er padlet...;o)
En drøm er gjennomført... så, hva nå?

Nuvel, min kjære og jeg er i grunnen enig om at det er veien og ikke målet som for det meste, er det morsomste!
....tenk så rart...vi higer jo alle etter å komme til et mål... men hva så.. når målet er nådd, er vi da fornøyd? eller må vi sette oss nye mål?

Etter et halv århundre, har jeg kommet frem til at jeg er en litt rastløs sjel... (for all del, jeg driver ikke med sjelevandring))
Jeg liker å være underveis...!!
Jeg trives der jeg bor, men jeg jakter stadig på nye bo muligheter...
Jeg trives med den jeg er, men jeg prøver stadig å forbedre meg...
Jeg har nok venner, men treffer stadig nye spennende venner...
Det ukjente skremmer meg litt, men jeg søker det stadig...
Jeg "faller" ofte, men reiser meg like ofte...

Min kjære har beskrevet sin tur, som litt røff... mange lange krysninger, med strømmer fra fjorder, og vinden i mot...med hviledager og opplevelser... og vennskapsbånd som knyttes..mellom to menn som mestrer sol og regndager sammen..;o)

...og jeg tenker, at det er akkurat som livet... medvind, motvind, mennesker, opplevelser, følelser..

Jeg har flere drømmer, noen store og noen små... noen kan jeg klare å oppfylle, andre må jeg fortsette å drømme på...;o)
En av de små jeg har klart å oppfylle er: en liten krok på kjøkken, med en gammel seng, som jeg kan sitte og lese i....utover høsten, når vinden uler rundt veggene..;o)
I den kan jeg spinne nye drømmer...;o)

Reklame; senga er kjøpt på bruktbutikken i Langesund..;o))

...hunden min er Ikke feit, men den er STOR...


Jada, jeg vet den er stor..alle sier det jo...først sier de det i forskrekkelse, så sier de det litt sånn langsomt..akkurat som de ikke kan fatte at den virkelig er så stor..
...og så spør de om den er farlig?... så klart er den farlig! alle hunder er jo det!!...er de ikke?? ;o))
vel...

På mine turer møter jeg mange forskjellige mennesker og hunder... og måten de kommer meg i møte på.. gjør at jeg som regel kan lese hvor på rangstigen de er i flokken..;o)
...de fleste hundeeiere er kamerat til hunden sin... hunden kommer halsende i stram lenke foran .. noen må jo ta teten og passe flokken, og gjør ikke mennesket det, gjør hr. eller frøken hund det!
Skulle jeg komme i snakke med en hundeeier, og være så dum å si: jeg ser hunden din er flokkledern! (noe jeg bør passer meg vel for å si, om de ikke tvinger det frem:))
...så får jeg gjerne høre...jammen den gjør som jeg sier... sitt..sitt sittttt sitt SITT... og så satt den seg...kanskje... Joda, hunder lærer seg kommando ord.. men det betyr ikke at mennesket er lederen, som det bør være!!

På min tur i dag, møtte jeg en stor flokk med mennesker, flokken bestod av to hunder og minst 8 mennesker...;o)
..jeg liker å gå ut til siden, få min hund i sittestilling...sånn at andre kan føle seg litt trygg når de passerer..;o) (dette var en skogssti..og ikke mye plass)
Men, akkurat denne dagen, rakk jeg ikke å få  helt ro over min hund, før flokken var oppe på siden av oss.. selv om vi var kommet oss så langt som til sittestilling for Utah sin del...(jeg står, ville vært rart kanskje om jeg også skulle sitte)...
Så reagerte Utah med et aldri så lite fremstøt, siden også disse hundene kom i stram line foran sine eiere.. Utah rakk og si ett eller annet til den første hunden før jeg fikk dradd hennes nesten 60kg tunge kropp inn igjen.. jeg beklaget så klart, men idet resten av flokken passerte meg...hørte jeg den bakerste mannen ...han som hadde en IRSK SETTER foran seg i stram line...Si: Han er ikke mye norsk den....,, Tog du'an?...;o)))

For det første...selv om min hund er stor..er hun en tispe (dame) og nei hun er ikke norsk, men det er som regel ikke de irske hundene heller...;o)) For dette blei sagt i et tonefall som tydelig sa hva han mente om min hund...;o(   .... selv om min hund er avlet i Norge og kjøpt i Norge, som sikkert hans Irske setter også er...;o)

Jeg skulle ønske alle mennesker kunne lære litt mer om det å omgåes hunder, særlig "hundefolk"!
Hunder MÅ ikke nødvendigvis hilse på alle de møter... Tenk om noe tvang Deg til å stoppe og hilse på alle du traff på din vei, skal vedde på at du ikke hadde giddet gå på mange turerer!..,o) Særlig hvis du måtte lukte dem i ....ja der du vet...,o)))

Ja, hunden er menneskets beste venn, så lenge menneske skjønner at det er forskjell på hund og menneske... han/hun er ikke barnet ditt, eller pyntedokka de..han/ hun er et dyr!

Jeg mener at hvis min hund gjør noe galt, så er det fordi jeg ikke har hatt nok kunnskap, eller vært flink nok til å trene den........ Bare på den måten kan jeg forbedre min hund...
Når man kan bedre, så gjør man bedre!
Det er veldig sjeldent at en hund er ond...(da er den som regel syk, eller behandlet helt feil)....men den har instinkter..og det er det vi som mennesker må huske.
Når en hundeeier sier til meg: min Schäfer passer ungene, den er SÅ snill....da blir ikke jeg særlig imponert!! Jeg lar aldri hunden min være alene med små barn... det ville være idioti!!
Selv om jeg mener min hund har et gemytt som er helt nydelig!!

Det finnes mange måter å trene hund på, og vi mennesker er forskjellig... derfor bør vi tenke godt over før vi kjøper en hund, på hva hunden er avlet til..hva vi vil bruke den til...
.... og hvordan vi er som personer.. Jeg mener det har mye å si.
Jeg kunne ikke hatt en hund som skulle hatt 6turer om dagen... og som var jakthund...selv om jeg synes de er veldig pene!
Jeg må ha en hund som passer meg...Derfor valgte jeg Utah..;o)

Hun er bygd mer for last enn for fart...akkurat som matmor.
Hun bjeffer når noen trør innfor hennes område, uten at hun har tillat det...akkurat som matmor.
Hun blir yr og glad når noen bruker go'stemmen til henne....akkurat som matmor.
Hun er ingen kriger, men står ikke tilbake for en god kamp om hun blir utfordret....akkurat som matmor..;o)

Den eneste forskjell ....er at hun står bak meg på rangstigen...;o))
... men Jeg kan det der med å gi labb litt bedre da, særlig om det vanker go'bit.....,O)))

Utah er en Boerboel, sørafrikansk mastiff...avlet for å vokte gården. Hun er ikke en kamphund..;o)

.


..ikke kødd med "problemet mitt menneske"...

..min far slo meg..
..min mor drakk..
..min onkel lærte meg å røyke..
..nav kan ikke jobben sin..
..sjefen er en tufs..
..mannen min forstår meg ikke..
..livet er ikke rettferdig...
..innvandrer får alt, jeg får ingenting..
............alle er dumme med meg......

...jeg hører det stadig vekk, "noen" er skyld i at jeg ikke har det bra..og det er ikke min skyld..
hem...joda, alt startet en gang.. og det er ikke alltid rettferdig hvilken start i livet vi får..
Og det er jo deilig at man kan boltre seg i problemet sitt, etterhvert som man vokser til, for det er mange som på den måten kan få gitt "meg" omsorg...sånn at jeg ikke behøver ta ansvar for eget liv...

At en hvis professor (Ingvard Wilhelmsen) har sagt: det er ikke mer synd på deg, enn andre...
overhøres glatt, mens man skriker ut sin angst og harme...
Han har også skrevet en bok om å være Sjef i eget liv.... men hvis det gjelder at man må ta ansvar for egen lykke i livet...så kan han vel like gjerne  dra ditt peppern gror..;o)
 #for at alt gikk til h... te, er ikke min skyld#

Nei, det er kanskje ikke din skyld...hvertfall ikke hvor det startet.... så hva kan du gjøre med det??
...kan du gjøre noe med det?... jeg tror du kan..;o)

Jeg tror på tilgivelse... jeg tror det frigjør mennesket..
Jeg har tro på å ansvarliggjøre seg selv, i eget liv.... jeg tror det gir selvtillit og fred...

Jeg tror derimot ikke dette er lett!!! Jeg er fortsatt i en prosess..og jeg har jo levd noen år..;o)
...og jeg har ikke hatt det så ille... min far slo meg ikke, min mor drakk ikke, min onkel røykte ikke engang..;o) sjefen min var sletts ikke værst..;o) og mannene min...nuvel der har jeg noen å velge på... men den jeg har nå, er en kjærnekar..;o)) Nav har til nå ikke kødda det til.. og jeg har en uknekkelig tro på at det løser seg..;o)

...men møter du et sånt, ikke kødd med problemetmittmenneske, så KØDD!!
...men gjør det i kjærlighet og fordragelighet..;o))

......jeg er ikke litt rund, jeg er feit...

..det er litt vanskelig det der, når noen er feite, så heter det liksom...overvektig, rund, lubben, litt kraftig...osv osv.
Hvem er det vi prøver å beskytte? ...men for all del, bruk det ordet du er mest komfortabel med!!
....jeg går heller ikke rundt å anklager folk for å være feite..;o) .. jeg vet ikke hvordan de ville tatt det, men jeg vet hva jeg selv er...og hvordan jeg tar det..;o)

Det er jo forskjell på hva man er, og på hva folk vil man skal være....
...jeg mener at jeg er veldig ærlig på hvorfor jeg er feit, jeg spiser mer enn jeg løper.. og sånt er ikke bra..!
 I min alder snakker vi helse, først å fremst.. Utseende er liksom ikke det viktigste for meg lenger.. men helsa mi er viktig..;o)
Jeg ler ikke fordi jeg er feit...jeg ler fordi jeg har et sinnsykt godt humør..;o) ..så ikke tro at jeg skjuler en trist liten pike bak fettet...,o))
Det eneste jeg kan komme til å skjule er bikinien ...mellom valkene..;o))

Min kjære og jeg var ut å kjørte en tur, idet  vi passerte noen hester, sa jeg: å det hadde vært gøy å hatt hest igjen, å ridd litt...;o) min kjære sa tørt: tenker du ikke på hesten... ;o))))

Men det skal sies, det er skremmende hvor mange unge, som har alt for mye fett på kroppen, og enda mer skremmende når man ser hva som puttes inn i de kroppene...hurtigmat, mineralvann, sukker...og atter sukker...
..vel nå skal jeg ikke skrive så mye om ferdigmat, det kan jeg blogge om en annen gang..;o)

.Om man nå ikke vil være feit, så kan man jo bare slanke seg...eeh..joda, det har man jo prøvd..sånn ca 1000ganger... Men nei, det er nok ikke så lett...;o) så  jeg har som sagt tenkt litt på at nå skal jeg heller bli litt høyere..;o))

...I may not be there yet, but I'm closer than I was yesterday...

Jeg opplever at jeg ofte venter på noe... jeg vet ikke alltid...eller rettere sagt kanskje skjeldent hva jeg venter på.. men det er liksom noe der fremme...
Hele tiden mens jeg driver å "lever" så ser jeg frem mot noe.....

..det er så vanskelig å være i nuet... ja Virkelig være i nuet, uten å tenke på at i morgen da kommer........tja...ett eller annet ....
Mange går nå  i disse dager og ser frem til ferien,..- forståelig!!... men hva med  dagen i dag da?
..hva om dagen i morgen ikke kommer? hva da...skal jeg stå på jobben å kjede meg og bare håpe på at fredagen skal komme, sånn at jeg kan ta helg, ta ferie, oppleve noe...

Av og til bestemmer jeg meg for at jeg skal gjøre denne dagen til en dag jeg vil se tilbake på med glede..;o) Virkelig oppleve og leve dagen i dag.... men.....

...ja, det er sant, noen ganger må dagene bli  minner før man klarer å  nyte dem..
Vi har mange gode sitater om å være tilstede i dagen... men nå skal jeg glemme dem for en stund..
så skal jeg bare være tilstede ..minutt for minutt..jeg skal prøve i allefall..;o)

...for tilslutt er det jo bare stille og mørkt...og da blir det kanskje grusomt lenge å ligge stille...;o)..

...min sjel har tatt en doktorgrad...

..Nei, jeg fikk ikke noe papir på det..;o) Jeg har igrunnen ikke mye papir av den arten å skryte av..;o)
Ei heller har jeg papirer å vise til når det gjelder min Mastergrad...;o)

Men jeg har skjønt at i dagens samfunn, gjør det seg med både den ene og den andre "graden"..;o))
..graden  av den "indre vekst" er visst nok ikke like imponerende!

Doktorgraden, .. har jeg overrakt meg selv, etter mange års forskning på vennskapsfronten..;o)
...jeg har i mange sammenhenger muntlig forsvart mitt arbeid i en disputas...eller som jeg liker kalle det... disputt..;o) ..kanskje ikke samme sak, sier du?.. but who care's..;o)

Når det gjelder min mastergrad, er den i......... Eget Levd Liv!!.....  Om jeg har skrevet min mastergradsoppgave  kan jeg ikke helt huske... men jeg vet at det i andre land ikke er helt nødvendig... så da slapp jeg unna den også..;o)

Joda, jeg vet at papirer er viktig, og kjære menneske....GÅ på Skoler!!! ..men det er ikke alt..
Det er så mange ting som spiller inn.... hvor du startet, hvilke vei i livet du valgte, hvem du er..
..om du var og er elsket..

Jeg har ikke alltid takket min "fortid"... men i nåtid.. ser jeg at livetsskolegang, har gjort meg til den jeg er... og jeg liker meg.. Så klart ikke på alle plan. Men på det planet det er viktig og være glad i seg selv!! Det gjør meg i stand til å elske mine barn ubetinget...ikke hva de gjør mot meg, eller verden..
men for hvem de ER!

Når vi møter nye mennesker, spør vi som oftes hva de jobber med.... hva skal det si oss?
..hvem de er? hvilken posisjon de har i verden? hvor lykkelig de er? hvor klok de er?

Vi sier kanskje aldri: jeg har så lyst å sitte ned sammen med deg, og høre hva du er opptatt av...
..det ville ha virket rart.. er du ikke enig?
Men det hadde vært mye mer spennende!

Uten å gradere deg, vil jeg sitte ned med Deg en stund... (som Karsten Isachsen sier i sin bok)
Vis meg ditt ansikt så er vi begge til stede!