...hvor lett er livet med korte bein....


...ikke lett i det hele tatt..
Jeg er nemlig henne med de korte beina, så jeg vet hva jeg snakker om..;o)
Sjefa mi (den gangen jeg hadde jobb ) hun er høy og slank, og med bein som en flamingo..;o)
..for henne må nok livet være som en dans på roser...;o)) langbente folk kan vel umulig ha noen problemer..??!

..se for deg sjefa og meg:...  hun sitter der lett henslengt på stolen med sine lange slanke bein i kors,
jeg derimot har ikke lengde til å krysse mer enn tåspissene...

..og når sjefa spretter elegant inn i 4hjulstrekkern, ... kommer jeg klatrende inn med hodet først, mens de korte tykke beina spreller i lufta bak meg...;o)

En gang var jeg med sjefa, for å høre et foredrag...hun satt der med beina ei "mil" foran seg, mens jeg satt og viftet med mine to i lufta.... ikke særlig tøft... når sant skal sies, gir de fleste stoler meg luft under føttene...;o))

Er jeg på kino, må jeg hoppe raskt ut av stolen, så ikke setet skal gi meg et dask i bakhodet, før beina treffer gulvet,....skal aldri mye til før jeg mister bakkefølelsen..;o)

Når sjefa tar på seg støvletter ser det stilig ut!! ... når jeg prøver, ser det ut som det ligger en haug med skinn rundt anklene..
...åffer i alle dager skulle vi bli så ulike sjefa og jeg..? når var det Vår Herre bestemte seg for å strekke ut noen i fulle lengde, mens andre må begå livet sammenslått...?

Men jeg skal ikke klage, jeg har "rukket" det meste i livet mitt...til og med litt vel mye til tider...;o))
..og mine korte to, tar meg både bakover og fremover..og til tider sideveis..;o)

Sjefa mi kan jo ikke noe for at hun blei den langbente vakre "flamingo'en".. jeg skal heller trø støttende til, om hun blir svimmel der oppe, og får slagside..;o))