...du må ikke tåle så inderlig vel...

Den urett som ikke rammer deg selv!! Ja, han sa så den godeste Arnulf Øverland...

...men det gjør vi... vi lukker øynene, bevist og ubevisst... Vi ser helst det vi vil se...
..det er mange grunner for det...  ...vi er feige...
Det ukjente kan virke skremmende... Vi vil ikke blande oss... Vi er redd for ubehaget...
Vi er ikke typen.... Vi har ikke noe med det....
Unnskyldningene står i kø!

Hva skjer hvis jeg velger å tie, når  uretten blir gjort i min nærhet....?
Noen vil lide!! intet mindre!!!

Jo mer vi trekker oss unna, jo redderer og såre blir vi...vi "ser utover" og anklager, i stedet for å "se innover" og bli ydmyke og sterke....

Min beste venninne jobber med barn som har lidd, hvor noen har forgrepet seg på dem...
jeg spurte henne en gang, hvordan orker du?? ....hun svarte : så lenge jeg jobber med det, har jeg "makt" til å gjøre noe med det...... ikke fordi hun orket, men fordi det gjorde en forskjell, for de små!!
Kjære venninna mi, Gud må være ekstra glad i deg!!..;o))

Min bønn er.... at jeg må se uretten, at mitt sinn må være ydmykt...at jeg vil hjelpe der jeg kan...
...at jeg våger slåss for det jeg tror på!!!
...og at min kamp kjempes  for de rette grunner!!
..av og til er jeg redd, noen ganger er jeg sliten...ofte ser jeg ikke... men om vi kunne slått følle Gud ?....;o)