...farvel 2013.....

...et utrolig rart år er på vei inn i historien... det gav og det tok...
Det tok en av mine vakreste skatter...........<3

Det gav meg en utdannelse og jobb......... et nytt kapittel starter................ <3

Jeg vet at det nye året, har mange gleder å by på... jeg kjenner dem bare ikke enda...<3

Alltid en ny slankekur og starte på............................................................<3

Vennskap, en gammel venn, kanskje en ny venn.....................................................<3

....dette er min rusletur gjennom livet.... jeg må ta det livet byr meg, men jeg kan velge hvordan jeg vil ta det i mot.... <3

Jeg ønsker deg, og deg, og deg, og alle dere andre........... et forrykende GODT NYTT 2014 !!!
Ta gode valg, husk livet kommer ikke i reprise.......... du går bare denne veien en gang..;o)

...hvordan går det.....

joda, det går bra!! ...... jeg gjentar meg selv ...om igjen og om igjen, det går bra!!

Takk for at du spør meg!!! .... jeg er  glad for at du bryr deg!!! jeg er takknemlig for all støtte vi har fått!!! ...joda jeg er sliten!!!

Men jeg er ikke bare trist, jeg er glad også, jeg tror ikke det går an å bare være trist..... jeg er ikke laga sånn.. jeg kommer til å klare meg!!! Jeg har to fantastiske jenter, de er fortsatt de skjønneste ungene jeg vet..;o)))

 

Jeg har en flott mann, med metervis av tålmodighet og omsorg!!!

 

Min sønn vil fortsatt være med oss, i samtalen, minnene, tankene, gråten og latteren...han vil alltid være den som mangler rundt bordet.........men han er der, hos oss alle!!! Mens minnet hans ebber ut hos de litt mer perifere vennene..... vil han så absolutt være tilstede i våre liv!

.....høsten har vært tøff i år!!! Vår Herre hadde en heller stor innhøsting av gode folk... først onkelen til Sigmund, så en flott ung mann vi kjente, også du Børge...av en eller annen grunn var det din tid nå Børge, det kjennes så meningsløst at du ikke er her mer.... men det kjennes så meningsfullt at du har vært her!!!
....men det går bra....det må det jo gjøre... jeg klarte eksamen, jeg klarte skolen, nå er jeg Fotterapeut!!!..;o)
Den kvelden jeg hadde tatt eksamen og  kjørte forbi kirkegården  der du ligger nå, sa jeg til deg i tankene mine Børge: du skulle vært her nå... du svarte meg: jeg er her! jeg sa: du skulle sett dette... du sa: jeg ser det!! og du sa... jeg har det bra mamma!! ...og jeg fikk fred...

Fordi jeg uttalte meg litt klønete når jeg skrev minneordet om deg Børge, så vil jeg gjerne si det her:
Jeg mente aldri å si at du tok livet ditt!! jeg har aldri trodd et øyeblikk at det var det du gjorde...
Hadde jeg trodd det, hadde jeg sagt det!! Du bare døde!..........

Så nå er det jul i vårt hus, det er pyntet, og det dufter jul...selv om jeg ikke har bakt...;o)
Vi er sterke folk, vi står sammen i sorgen og gleden!! Vi bryr oss om hverandre!!

Og vi ønsker alle våre kjære, familie og venner, en riktig VELSIGNET GOD JULETID!!!

...julefølelsen...

Du strevde så veldig for å finne igjen "julefølelsen" din Børge....

...jeg har alltid vært veldig opptatt med å skape gode julefølelser... Jeg ville at jula skulle være noe dere barna syntes var helt spesiell.. full av gode lukter, smaker, følelser og juleeventyr..;o)

....du vokste til og sa til meg at du hadde mistet julefølelsen din,... jeg tenkte: forstår du ikke min kjære sønn, at det å bli voksen, ikke er helt det samme som å være barn... man mister litt av det barnlige... man våkner ikke lenger midt på natta fordi man er så spent at man ikke holder ut lenger, må stå opp å se  på juletreet.. og alle pakkene... må spise strømpegodt og få vondt i magen før frokost... har begynt å innse at nissen ikke er helt den man trodde han var... Det var dette jeg trodde du leitet etter....

 

 

....men så plutselig slo deg meg... du leitet ikke etter nissen, pakkene, treet..osv... du leitet etter: Følelsen, Varmen, Rammene, Tryggheten....særlig tryggheten!

DU trengte den kanskje  mer enn mange andre, du mente selv du hadde ADHD, og i dag er jeg nok enig at du hadde det... skulle ønske jeg hadde visst om sånne bokstaver før...

For de "bokstavene" inneholder en del angst og utrygghet... som jeg ikke skjønte da du var yngre..

Jeg vet ikke om jeg kunne gjort det annerledes den gangen, for jeg tror jeg gjorde det beste jeg kunne, men i dag vet jeg jo bedre, så hadde jeg hatt muligheten ville jeg gjort bedre... Jeg ville ha hjulpet deg mer med "julefølelsene" dine!!

 

 

Jeg vet du ville leve Børge, jeg vet du ville finne varmen, tryggheten og fremtiden med Ida Marie..
...få barn og bli gammel med din egen familie...

Du døde ikke fordi du ville det selv, du døde fordi du trodde du kunne finne "julefølelsen" din på feil plass....
Du ville så gjerne få det til... du jobbet hardt, du sparte penger, du hadde orden på livet ditt, bare ikke på din søken etter "julefølelsen"...

Du trente og trente.... kanskje kunne du finne "julefølelsen" din i  treningen...
...men kjære sønnen min..... du gikk deg litt vill.... Nå sitter du ved Gud sitt julebord, han som er Mesteren til den Store julefølelsen.... jeg tenker han har satt på ekstra mye sjokolade til deg....og til vi møtes igjen min kjære sønn.... for det gjør vi.... en dag...mammahjertet gråter av savn, men jeg vet du hviler trygt... jeg slapp aldri handa di...!! <3

Her kommer sangen, du likte så godt... vi spilte den i bisettelsen din....<3 <3 <3

Hvem kommer til meg når andre går bort,
hvem blir igjen?
Hvem våger se bak alt jeg har gjort,
og likevel kalle seg venn?
Hvem orker se meg som den jeg er,
og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn
Hva var løgn, hva var sant?
Hvem kan gi svar?
Jeg ble en tyv, jeg tok det jeg fant,
og gikk før de så hvem jeg var.
Jeg gjemte det jeg stjal, i hjertets svarteste dypeste brønn.
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn

Hvem venter på meg, hvem viser vei,
hvem skal gjøre meg hel?
Alt jeg flyktet fra gjensøker meg,
som en gjemlengsel i min sjel.
Jeg ser hver tåre, hvert blikk, hvert smil, hver latter, hvert rop, hvert stønn.
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn
Hvem vil ta meg inn til seg, når det blir kaldt,
hvem vil si: du er av meg – jeg elsker din sjel gjennom alt.
Hvem orker å se meg som den jeg er,
og elske meg som en sønn?
Det begynner å ligne et liv dette her, det begynner å bli en bønn...

Mamma...<3

                                 Farvel kjære kjære Børge

Flotte vakre sønnen min, hvorfor i alle dager hadde du sånn hastverk??
Himmelen kunne vel ventet litt???

Jeg vet du savnet Far veldig, jeg vet han var Helten din, men hva med oss nå, vi som sitter igjen og savner deg ..så!!!
Jeg husker den dagen jeg kom fra sykehuset, etter at jeg hadde født deg, Far hentet oss. Vi måtte stoppe fordi jeg måtte handle litt på hjemveien.. jeg husker jeg tenkte: lurer på om de kan se på meg, at jeg har en sønn…;o) Jeg var så utrolig stolt!!
Jeg har vært stolt av deg siden!! Som liten var du alltid så høflig, og litt beskjeden. Husker vi var hos Siri, og du konverserte høflig.. du sa: så fint sigarium du har Siri.. og alle tittet litt rart på deg og lurte på hva du mente… Det var selvfølgelig Akvarium..;o)) Og det var litt sånn typisk for deg Børge, når du ikke helt husket, så satset du på noe i nærheten..;o)
Da vi møtte Svein, spurte du han like godt selv på tlf om han kunne være pappaen din, og sånn blei det!  Du gikk i barnehage i Kristiansand, og hadde hørt om sånne pappaer. 

Du vokste til, og fotball var livet ditt.. hvor viktig det var, skjønte jeg kanskje ikke helt da, men vi har snakket om det etter at du blei voksen. Jeg skulle ønske jeg hadde skjønt det før.
Du var  veldig ryddig av deg, hadde vaskejobb i heimen, som du tjente penger på. De brukte du til fotballblad.

Når jeg nå har sittet her og tenkt litt på hvordan du var som liten gutt, skulle jeg så gjerne ha gått litt tilbake i tiden.. og rost deg mer!! Du hadde nemlig fortjent det! Du var jo for det meste utrolig snill og grei!!  Og du var gutten som måtte gjøre opp for deg når du hadde funnet på fantestreker.. Når du og kammeraten din hadde malt husmaling på vinduet til naboen, og du måtte knerte sparegrisen, ta pengene  i pose og gå til naboen for å be om høytidelig unnskyldning.
Jeg kommer aldri til å glemme det synet.. du trasket modig i vei, mens du øvet for på å strekke frem handa og be om unnskyldning.. jeg hadde en kjempeklump i halsen når jeg lurte bak gardina for å se om du gjorde som du hadde fått beskjed om.. du slapp å betale for skaden, og naboen begynte nesten å grine selv så rørt blei hun..;o)
Du var så modig Børge, for inni deg var du ofte redd… det vet jeg mye mer om nå, jeg visste det ikke da.. 

Du har to søstre, Malin og Kaja.

 

..og en bror, Erico....

 

Da Malin blei født, og Far kom på besøk, synes du han var helt overdrevent opptatt av den nye babysøstra di, det fikk da være måte på.. det var jo du som var bestekompisen til Far!! Å det var du også, dere to hadde et helt unikt forhold!! Du reiste til Far i ferier, dere så på fotball og spiste biff.
Kaja forteller om da du tok henne med ut på en bror og søsterdag, og skrapte sammen penger for å kjøpe et skolebrød og en sjokolademelk som dere to delte likt. En spesiell dag for lillesøster.
Malin er nå blitt den eldste, og Børge det ville hun ikke være, hun ville ha en storebror, for det kjentes så trygt ut…. Dere to likte å erte på hverandre, og når hun av og til fikk lov å leke med dine dyrebare playmo, da var det stor stas.. Derimot Kaja, nei hun var for liten. Der var dere to, mot henne..
Det var vel ikke helt fritt for at du likte å erte Kaja for at hun var en miniutgave av mammaen sin…særlig når hun hisset seg litt opp, da sa du bare: LilleUlla!!
Så dro du ut i verden, først til Bergen, jobbet på båt.. så etter hvert til Stockholm for å studere til Kiropraktor. 5år på skole i Stockholm, du var utrolig flink, men jeg tror du var litt ensom der også, ….husker du sa til meg at du ikke orket å etablere vennskap i sverige…for du skulle jo bare bo der mens du gikk på skole. 

Men Børge, jeg tror for så vidt du har hatt mange venner!! Jeg kjenner dem ikke alle, men en del har jeg hørt om.. som Trygve, han har du vært kammerat med siden dere var 10år. Og når du skulle starte praksisen din, var det sammen med Trygve på hans treningsstudio du ville være. 
Etter at du hadde drevet klinikken og til og med startet en til, kom den vonde tiden.. og tilslutt solgte du klinikkene. Du blei sykemeldt for en lang stund.. og flyttet så til Oslo.
Der bodde du på sofaen til Thomas, og jeg tenker at Thomas må være verdens snilleste venn!!! Jeg tror dere to delte både gleder og sorger med hverandre, sånn jeg har forstått det. Å Thomas skulle også være den siste som stilte opp og fant deg, da den store stillheten hadde inntatt deg… 

Da bodde du i din egen leilighet, og  hadde jobbet ca 1,5år i SAS som bagasjemannskap. Det du ikke rakk å få vite, sjefen din hadde skrevet kontrakten din klar, sånn at du hadde fått 100% og  fast ansettelse i SAS.

Du hadde verdens søteste kjæreste, Ida Marie, dere var to ildfulle sjeler som elsket hverandre, du tok henne med hjem til meg, og det er jeg veldig glad for!! Hun er faktisk den eneste du har tatt med hjem. Jeg skjønner hun var spesiell for deg.

Jeg har forstått at du var en god samtalepartner for mange, også for dine søsken…Kaja forteller om hvordan dere kunne ha lange samtaler, og du kunne forså henne…
Jeg vet du følte deg også nær Malin, de årene du hadde det som verst, så du også mye mer inn i menneskene rundt deg.. og jeg vet du oppdaget en sann venn og god søster i Malin!
Du har også en bror som nok ikke jeg og jentene kjenner så godt, Erico. Så på en måte føler vi jo at vi har en bit igjen av deg i han..


Du og jeg Børge, har hatt mange lange samtaler i di siste årene, du har slitt mye med deg selv og ditt sjølbilde… Du følte aldri du var god nok… Du klarte aldri å se det vi andre så.
Du var flott på utsiden, du var glup så det holdt på innsiden, du hadde evnen til å forstå.. du var flink til å prate for deg. Du var åpen og ærlig. Når du skjønte jeg tålte å høre det meste, fikk jeg nok også høre det meste… Det hente jeg gulpet, og tenkte stille for meg selv: du skjønner at det er din mor du snakker med nå???      Men jeg er så glad du kunne være så fri og åpen mot meg!!!
Når du nå har gått ut av tiden kjære Børge, så vet jeg i mitt hjerte, at vi ikke hadde noe usnakket… vi har vært i de dypeste daler, og vi har også delt det du kaller «julefølelsen» din, di gode tankene dine..;o)
Du vet jeg elsket deg som bare en mamma kan elske sitt barn og en sønn!! Og jeg vet kjære Børge, at jeg var mammaen i ditt liv, selv om du akket og veet deg høylytt over meg til tider…;o)

Jentene og jeg, pappa Svein,Britt, pappa Robin, svoger Mikael, Mormor, Sigmund, Ida Marie, bror Erico og alle de andre i familien, og vennene… kommer til å savne deg utrolig masse!!!!
Vi skal hedre ditt minne, og tenke med glede på de 32,5årene du fikk!! Og vi skal minnes deg med masse kjærlighet!!!

 

                                   

Det er en tid for alt Børge… en tid å gråte av glede, som da du blei født.. og en tid for å gråte i sorg.. som nå når du skal dra videre…
…og en tid for å smile over at du har vært her… nå er du hos Gud og far…..

Mamma

...gisper etter pusten....

Og faller tung sammen.....

Endelig var alle disse grusomme prøvene over....tror jeg da...!!!
Siste prøven var i bedriftslære.... og da læreren skulle ha meg til å regne ut innkjøpspris og moms...sa jeg bare at det overlater jeg til min regnskapsfører, det får da være måte på mas!!!..;o)))

Latinske muskler og kalkyler flyr rundt i hodet på meg, i natt våknet jeg litt over kl 3.... kom ikke helt til meg selv før kl var nesten 4... i alle dager tenkte jeg, dette er da ingen tid å være våken på!!! Men uansett hvor hardt jeg enn lukket øynene, var hodet lys våkent.. så da stod jeg opp da... Frokosten inntok jeg før jeg skulle våkne kl 6,00  Og kl 7,00 sovnet jeg i en stol, for å våken blek men fattet et lite kvarter etterpå. Ja så var det bare å hive seg i bilen, for å kjøre til skolen, der bedriftsprøven ventet meg...
Kredit og Debet danset foran øynene mine, mens de variable kostnadene suste rundt i rommet...
hvor pokker blei det av fortjenesten?? blei den spist opp av momsen, skatten eller talltrollet.....

jaja, men nå er det over, bare jeg står, får det være med det forenkla fårelegget....;))))

Snart er det høstferie, og da har jeg planer om å skrive neste case.... den skal handle om sålelaging..;o))
Min pasient er plattfot og trenger såler, og sånt skal vi også lære å lage.... det gleder jeg meg til..,o))
Jeg liker så absolutt den praktiske delen bedre enn teorien....;o))) Å det er jo godt for så vidt, fordi det er den praktisk delen jeg snart skal leve av. Selv om det kan var lurt å ha litt i hodet....;o))))
Å rister jeg hardt nok, kan jeg kjenne at det skramler litt der inne...;o))))

I helgen var jeg på Fagkongress i Kristiansand, veldig spennende for en student som meg!!!
Masse interessante foredrag!!  og best av alt, jeg fikk handlet inn det meste til klinikken, som jeg har planer å åpne i januar 2014!!
Fikk du det med deg..............??.........JANUAR 2014....;o)))

Da er DU hjertelig velkommen til meg, med hva enn det måtte være av fotproblemer, eller bare om du har lyst å ha en behagelig fotopplevelse...;o)))  Det blir litt  av kvart å velge på må vite..;o)))
....Og da kan du få sitte godt i denne stolen....;o))))

Dette gleder jeg meg til!! håper du gjør det samme....,o))))

..det ante deg kanskje....

.....eller gjordet det egentlig det??..var du noen gang i nærheten av å vite, at musculus piriformis kunne gjøre deg så vondt???
At den rett og slett kunne få deg til å gå i kne... Å når piriformis'en krampet seg drog den liksom både gemellus superior og obturatorius internus, og for ikke å snakke om den den andre tvillingen, gemellus inferior, med seg inn i smertehelvete...
...det er da man bare setter seg ned på os ischii...for å tenke litt over, om det ikke var på tide å begynne med den yoga'en..;o)))

...slapp av, jeg gjør bare lekser..;o)))
Nå er muskler systematisert inn i permen, med bilder og det hele...da er det bare en liten ting som gjenstår..............---> Å FÅ DET HELE INN I HODET MITT...puh..;o))
Jeg skulle ønske det var sånn at jeg bare kunne dra opp glidelåsen bak øret..helle innpå med kunnskap, riste litt på hodet........og der satt det!!!
...men det er nok mer sånn ...omatatt og omatatt.... som Elisabeth Grannemann engang sang..(for de av oss som er så gammel at vi husker henne...)
Jau jau, men moro er det, ...snart kan jeg sitter der og dorsal flektere hallucis'en mens jeg vipper ut clavuser med skalpellen, og pusser onychomycosis til det ser ut som en vinterdag i desember..;o)))

....og for de av dere som ikke skjønte sammenhengen med det siste bildet........... det er så fiiiiiiint!!!..;o))) dessuten er det klokt..;o))
Får prøve å ta natta, før natta tar meg.....og gjør meg helt caput..;o)))

...direkte inne fra skolen...

..så sitter man her litt sånn på sidelinjen og ser på at de andre elevene har pasienter...;o/
KJEDELIG!!

Ryggen har slått seg vrang,  jeg går i 90graders vinkel.... det må jo nevnes at jeg får lov å skrive tilbudsplakater da..;o))) så man er ikke helt ubrukelig... .er du i nærheten, har vi altså den cooooole mintkremen på tilbud!!! veldig deilig for sånn svette og sliten føtter må vite..;o)))

...og kanskje den kremen jeg nevnte..;o)))

De første timene i dag, har vi lært om de små musklene i beina.... ikke visste jeg at det var drøssevis av den!!
Vi har ca 600 muskler i hele kroppen ! ...og en hel haug av dem befinner seg altså i foten!!! ....og inn i mitt hode, skal altså, ja bare hør!!!: hva de heter, på norsk og latinsk, hvor de starter og hvor de slutter.. hva de gjør med foten...og hva de ikke gjør...puh.. Sa jeg at det var MANGE muskler??!!!!?!?!

 ...å hadde de nå enda bare hatt Ett navn, neida..de kommer i lange vendinger med bokstavkoblinger en stakkar bare kan drømme om, og alt dette skal altså innlæreres, og deretter uttales... ja, prøv den som vil...
Aponeurosis plantaris....musculus flexor digiti quinti brevis...osv osv..;o)))

Heldigvis for meg,så er det i tillegg til å være vanskelig også interessant!! så da er det bare å legge seg i selene, eller kanskje på sofaen, å lese som fy...for snart kommer det en prøve..og om litt, et hopp og et sprett, så er vi inne i en ny eksamen..og da er det ingen kjære mor...
.............da er det nok mer: hva kan jeg gjøre for deg i dag...?? sa Ulla til sin første pasient..;o)))

...midt i livet....


Uansett hvor gammel jeg blir, så er jeg alltid midt i livet mitt...;o))) I dag har jeg bursdag!!
Gratulerer Ulla!!..;o)) ...du begynner å bli stor på mer enn en måte nå...;o))))

...du begynner rett og slett å dra på åra, som de sier... dra på åra?? merkelig uttrykk!! Har det noe med at jeg drar åra etter meg...?  ...sånn jeg føler det, er det mer som å hoppe fra år til år... Eller om jeg skulle beskrive som, den gangen jeg drev med sprangridning..... det skjedde alltid noe på de timene,  jeg sprakk buksa, stupte kråke over hesten...osv  Sånn har liksom livet mitt også vært, det går sjeldent på det jevne, rolige.... Jeg har gått mer på tryne enn på beina kan man si, men jeg er en kløpper til å komme meg opp i stående stilling, før jeg går om kull igjen..;o)))

Jeg tror så absolutt jeg har adhd, det er noe utenlandsk og betyr noe fint..;o)) ....tror jeg...;o)))

 

 

Men så lenge jeg har mitt gode humør, og min super dårlige hukommelse, er livet en utrolig spennende reise!!!

I morgen begynner jeg på skolen igjen, gleder meg som en ...nå holdt jeg på å si unge, men tok meg i det gitt, unger liker visst best skoleferie..;o))  så jeg får vel heller si det som det er, en halvgammel midt i livet, "alvorliggladjente"!! ;o))

 

 

 

Nå er det bare å klar gjøre føttene folkens, for nå går jeg inn i siste fase av fotterapeut-utdannelsen min, og da blir det andre "tær"..;o))

Men først er det hurra meghei, og litt bursdag på meg, den skal jeg feire i tannlege-stolen..;o))... jeg sa jo at jeg gikk mer på tryne enn på beina, og da går det jo med noen tenner..;o)))

 

...noe tannløs, men ikke rådløs..;o)))

Dolly Parton- Eagle When She Flies

....har du opplevd....

at når livet er på sitt beste, kan det også være på sitt værste....?
Når alt går den veien du ønsker, kan det også være den veien høna sparker...
Når latteren triller, kan man i neste øyeblikk bli kastet inn i fortvilelsen....
Når jeg er svak, er jeg likevel sterk... når jeg smiler, ligger ofte gråten på lur...

Jeg har gjort en sang av  Dolly Parton til min: Eagels when she flies..;o)

En dag full av latter, vennskap og opplevelser er på hell... men dagen inneholdt også den dypeste fortvilelse... Sånn er jo livet...noen ganger blikk stille hav, andre ganger storm...
....mitt valg er å lene meg inn til den Gud som jeg har valgt å sette min lit til....

 

...det blir bra.... for det må det jo...jeg er så absolutt laget for fall, men ikke for å bli liggende!!!

....gjett hvem jeg traff....

..jeg traff på hun der--->

..jeg må rett og slett innrømme at jeg nesten hadde glemt henne... det begynner å bli noen år siden jeg så henne sist...;o)) Jeg kan huske hun digga de skoene, hun har alltid likt sånne indianerting, selv i dag er hun litt opphengt i slike ting..;o)
Jeg husker hun ikke hadde det helt bra med seg selv der hun sitter på trappa... men det er så lenge siden at det nesten er et helt annet liv....;o)

 

...når det gjelder denne jenta hadde jeg helt glemt henne, men jeg husker gitaren, den fikk hun da hun fylte 20 år...;o)))

For ikke å snakke om hunden, han hette Rusken, og var en staselig kar, som tok til vette og flyttet nordover til ho mormor...;o))

For tiden er jeg i nord, og rusleturen min er full av gamle gode minner... jeg har truffet gode mennesker her, noen jeg har kjent så lenge jeg har levd.. andre jeg har kjent en liten stund...
Jeg elsker duftene og den friske gode lufta her, frodigheten, de ville blomstene, fjellene... Går jeg opp en liten bakke, er jeg i skogen... trasker jeg litt utover øya ...møtes jeg av en strand med hvit sand og runde kulesteiner... tang og tare..flo og fjære... Her har jeg mine røtter... ;o))
Men jeg tror egentlig at man ikke innser hvor flott det er her, før man kommer litt på avstand til det. Hadde jeg bodd her hele livet mitt, hadde jeg sikkert ikke tenkt på samme måten... nå blir det masse nostalgiske  minner....;o)))

Jeg har rota i mamma sin bilde-eske, og der fant jeg mange gamle bilde-minner....;o)
Butikken til pappa, og bak, står huset mamma bor i nå...sånn som det så ut før i tiden...

...jeg fant kiosken til pappa, med mamma og Serge, (storebroren min som er død)...

En tid som er forbi... noen spor kan man alltid se, men de fleste sporene finnes bare på innsiden hos menneskene som levde livene sine her...;o)
Jeg har tatt farvell med mormor-huset...

...det som alltid har vært der, men som andre mennesker nå skal bygge minner i....
Det er trist, men likevel godt, sånn er jo livet...... ingenting står stille, ikke jeg, ikke husene, selv min rusletur må gå videre.......;o)))

...men bare så du vet det, jeg var her... og jeg kommer snart igjen... å nå husker jeg litt bedre hun "bølla" på bildene...;o))))