...julefølelsen...

Du strevde så veldig for å finne igjen "julefølelsen" din Børge....

...jeg har alltid vært veldig opptatt med å skape gode julefølelser... Jeg ville at jula skulle være noe dere barna syntes var helt spesiell.. full av gode lukter, smaker, følelser og juleeventyr..;o)

....du vokste til og sa til meg at du hadde mistet julefølelsen din,... jeg tenkte: forstår du ikke min kjære sønn, at det å bli voksen, ikke er helt det samme som å være barn... man mister litt av det barnlige... man våkner ikke lenger midt på natta fordi man er så spent at man ikke holder ut lenger, må stå opp å se  på juletreet.. og alle pakkene... må spise strømpegodt og få vondt i magen før frokost... har begynt å innse at nissen ikke er helt den man trodde han var... Det var dette jeg trodde du leitet etter....

 

 

....men så plutselig slo deg meg... du leitet ikke etter nissen, pakkene, treet..osv... du leitet etter: Følelsen, Varmen, Rammene, Tryggheten....særlig tryggheten!

DU trengte den kanskje  mer enn mange andre, du mente selv du hadde ADHD, og i dag er jeg nok enig at du hadde det... skulle ønske jeg hadde visst om sånne bokstaver før...

For de "bokstavene" inneholder en del angst og utrygghet... som jeg ikke skjønte da du var yngre..

Jeg vet ikke om jeg kunne gjort det annerledes den gangen, for jeg tror jeg gjorde det beste jeg kunne, men i dag vet jeg jo bedre, så hadde jeg hatt muligheten ville jeg gjort bedre... Jeg ville ha hjulpet deg mer med "julefølelsene" dine!!

 

 

Jeg vet du ville leve Børge, jeg vet du ville finne varmen, tryggheten og fremtiden med Ida Marie..
...få barn og bli gammel med din egen familie...

Du døde ikke fordi du ville det selv, du døde fordi du trodde du kunne finne "julefølelsen" din på feil plass....
Du ville så gjerne få det til... du jobbet hardt, du sparte penger, du hadde orden på livet ditt, bare ikke på din søken etter "julefølelsen"...

Du trente og trente.... kanskje kunne du finne "julefølelsen" din i  treningen...
...men kjære sønnen min..... du gikk deg litt vill.... Nå sitter du ved Gud sitt julebord, han som er Mesteren til den Store julefølelsen.... jeg tenker han har satt på ekstra mye sjokolade til deg....og til vi møtes igjen min kjære sønn.... for det gjør vi.... en dag...mammahjertet gråter av savn, men jeg vet du hviler trygt... jeg slapp aldri handa di...!! <3

Her kommer sangen, du likte så godt... vi spilte den i bisettelsen din....<3 <3 <3

Hvem kommer til meg når andre går bort,
hvem blir igjen?
Hvem våger se bak alt jeg har gjort,
og likevel kalle seg venn?
Hvem orker se meg som den jeg er,
og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn
Hva var løgn, hva var sant?
Hvem kan gi svar?
Jeg ble en tyv, jeg tok det jeg fant,
og gikk før de så hvem jeg var.
Jeg gjemte det jeg stjal, i hjertets svarteste dypeste brønn.
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn

Hvem venter på meg, hvem viser vei,
hvem skal gjøre meg hel?
Alt jeg flyktet fra gjensøker meg,
som en gjemlengsel i min sjel.
Jeg ser hver tåre, hvert blikk, hvert smil, hver latter, hvert rop, hvert stønn.
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn
Hvem vil ta meg inn til seg, når det blir kaldt,
hvem vil si: du er av meg – jeg elsker din sjel gjennom alt.
Hvem orker å se meg som den jeg er,
og elske meg som en sønn?
Det begynner å ligne et liv dette her, det begynner å bli en bønn...

Mamma...<3