...at veien til ...

...mannens hjerte går gjennom magen, er det er ingen tvil om!!! ... min kjære blir aldri så lidderlig oppspilt over noe annet, enn når jeg sier: kjære, jeg har noe godt til kaffen..;o))
Da overrøser han meg med det ene kjærtegnet etter det andre, da er det ikke måte på hvor glad han er i meg, hvor vakker jeg er, osv osv... ;o)))
Jeg har seriøst vurdert om jeg skal lokke han med sjokoladebiter og Budapest kake, for å få han til å vaske bilen min..;o)) Jeg kan jo dele det opp litt, sånn at han får sjokolade når han er vasket den ene siden, og kake når han er helt ferdig..,o))

Å når det gjelder mote, ja da er det ikke til å tro hvor den karen tar seg ut...;o)))

 

...mine avklippet joggebukser, er midt i blinken for min kjære..;o))

...det blir reint for mye for en stakkars student... Min kjære med kakesmuler i munnviken, høyvannsjoggebukser og tre nr for stor t-shirte...;o))) et grin som skal forestille et sjarmerende smil, ...ja jeg sier det bare, har man ikke falt før, så faller men i allefall da... ;o))))

...spørmålet er bare ....slår man seg, eller er man så hardhudet på hælene........

eeh...sa jeg hæler??.. ja, føtter ja....;o))) utrolig hvordan man til stadighet kommer inn på disse underekstremiteter....;o)))

For tiden leses det om sko-historie, og hva skoene gjør og ikke gjør for føttene våre.

Hvor mye plager sko kan gi oss, som jeg ikke hadde den ringeste peiling på før ... at en liten feil i skoen kan være årsak til vondt i knær, fks...osv.

Veldig spennende!!!! 

jaja...

Jeg får vel ta med meg kakefatet og gå inn å vekke min kjære, han har hatt sin lille sofastrekk, kan skjønne det er slitsomt med så mange fridager etter hverandre...;o)))

Fortsatt God Påske..,o)))

 

 

.....tenk, allerede.....

...påske...;o))) ...og påskeferie... denne gangen var det faktisk litt godt med ferie..;o)) nå har jeg strevd med noe grums i brøstet og vondt i halsen i tre uker.., tror jammen meg det er på tide å bli frisk..;o))
Selv om gradestokken viser opp til flere minusgrader, lakker det jo mot vår nå... og de som har sykkel, av type den med motor uten pedaler, kan nå begynne og gjøre seg klar til vårmekking...;o))

 

Jeg har allerede gått på skolen i snart tre måneder, og du store tid hvor mye mer jeg kan nå, som jeg ikke kunne før, .....for ikke å snakke om hvor mange par sko jeg kommer til å kvitte meg med...;o)   ......skotøyet er jo skyld i ca 90% av alle vondter i føttene, som igjen kan gi seg utslag i hofter og det som værre er...;o)

...jeg er nå¨litt usikker på hva det som værre er, Er......?.... vi har ikke kommet så langt i boka...;o)))
Men jeg kan love at i denne tiden som jeg har gått på skolen, har jeg lest å pugget latinske gloser så håret har stått rett til værs!!! ... 13...14kg har forsvunnet pga av all lesingen....;o)) Kan også muligens ha noe med at jeg ikke finner sjokoladen lenger...;o)))

Påsken skal tilbringes med mye avslapning, men også litt lesing..;o)) For faget  FOT, har fanget meg veldig....disse to små føttene vi rusler rundt på hele dagen, har mange hemmeligheter og mange  spennende historier å "fortelle"....;o))
Å tenk, hvis alt går etter planen, åpner jeg fotklinikk i Langesund rundt juletider...;o))
Det er jammen meg noe å jobbe mot...;o))
GOD PÅSKE!!! ...;o)))

..så gikk han ut av tiden...

...ikke min pappa denne gangen, men min venninnes pappa.....
For 10år siden, leste min venninne minneordene over min pappa, hun lånte meg sin stemme... for jeg klarte ikke det...
..igår leste hun minneordene over sin pappa...
Hun beskrev en pappa og et liv... fra fødsel og frem til han døde... Vakkert var det...;o))
Hun sa noe jeg likte veldig godt...: en persons liv er et stort puslespill... og vi som står rundt en venn, har en brikke hver av vår venns liv... ;o)
Denne pappaen vil nok bli savnet av mange, av alle de ting han var, var han også den hjelpende hånden som ville og hadde tid.. Jeg husker han som den unge kjekke pappaen til min venn, lun og med et lite smil, hjalp henne med forskjellige ting som måtte gjøres i et hus...;o))

Det er så forunderlig rart, når et liv som innholder så mye... av drømmer, håp, planer og liv....plutselig er over... En pappa er jo et menneske som alltid har vært der, og som alltid burde være der.... men så er det jo ikke sånn her i dette livet... vi lever bare en kort stund ....
Men vi som lever en stund til, vi bærer med oss "våre" mennesker inni oss, og for meg er i allefall det sant... jeg hører stadig pappas stemme inni hodet mitt,...;o)))

Jeg har min puslebrikke av deg Odd, andre har større og viktigere brikker, men takk for den lille biten jeg fikk.... jeg tar den med meg som et fint minne..;o))
Hils pappa når du treffer han i himmelen..;o)))