....gjett hvem jeg traff....

..jeg traff på hun der--->

..jeg må rett og slett innrømme at jeg nesten hadde glemt henne... det begynner å bli noen år siden jeg så henne sist...;o)) Jeg kan huske hun digga de skoene, hun har alltid likt sånne indianerting, selv i dag er hun litt opphengt i slike ting..;o)
Jeg husker hun ikke hadde det helt bra med seg selv der hun sitter på trappa... men det er så lenge siden at det nesten er et helt annet liv....;o)

 

...når det gjelder denne jenta hadde jeg helt glemt henne, men jeg husker gitaren, den fikk hun da hun fylte 20 år...;o)))

For ikke å snakke om hunden, han hette Rusken, og var en staselig kar, som tok til vette og flyttet nordover til ho mormor...;o))

For tiden er jeg i nord, og rusleturen min er full av gamle gode minner... jeg har truffet gode mennesker her, noen jeg har kjent så lenge jeg har levd.. andre jeg har kjent en liten stund...
Jeg elsker duftene og den friske gode lufta her, frodigheten, de ville blomstene, fjellene... Går jeg opp en liten bakke, er jeg i skogen... trasker jeg litt utover øya ...møtes jeg av en strand med hvit sand og runde kulesteiner... tang og tare..flo og fjære... Her har jeg mine røtter... ;o))
Men jeg tror egentlig at man ikke innser hvor flott det er her, før man kommer litt på avstand til det. Hadde jeg bodd her hele livet mitt, hadde jeg sikkert ikke tenkt på samme måten... nå blir det masse nostalgiske  minner....;o)))

Jeg har rota i mamma sin bilde-eske, og der fant jeg mange gamle bilde-minner....;o)
Butikken til pappa, og bak, står huset mamma bor i nå...sånn som det så ut før i tiden...

...jeg fant kiosken til pappa, med mamma og Serge, (storebroren min som er død)...

En tid som er forbi... noen spor kan man alltid se, men de fleste sporene finnes bare på innsiden hos menneskene som levde livene sine her...;o)
Jeg har tatt farvell med mormor-huset...

...det som alltid har vært der, men som andre mennesker nå skal bygge minner i....
Det er trist, men likevel godt, sånn er jo livet...... ingenting står stille, ikke jeg, ikke husene, selv min rusletur må gå videre.......;o)))

...men bare så du vet det, jeg var her... og jeg kommer snart igjen... å nå husker jeg litt bedre hun "bølla" på bildene...;o))))

...morgenstund...

Ingenting er som en morgenstund, kaffe i koppen, "fuglefrø" i bollen og en hund som varmer leggen min mens jeg skriver mine små snutter..;o)))

 

Min kjære putrer og sover ovenpå, han mener selv han står opp tidlig...men tidlig i forhold til hva??? ......hvis han mener i forhold til middagen, så ja...;o))  men det er helt greit for meg, jeg liker meg best sånn helt alene på morgenkvisten.... hem..."morgenkvisten" ...egentlig et forunderlig uttrykk...
Hvilken morgen sitter på kvisten... og hvilken kvist mener man..... kvist=kvistloft..? kvisten på treet...? når jeg prøver å slå opp kvist på Wikipedia, får jeg opp William Kvist, og det er som sagt ikke samme kvasten, om du skjønner..;o))

Klokken nærmer seg 9.30... jeg hører det tusler i trappa... min kjære kommer sigende i sitt vanlige tempo....slow...;o))
Min kjære er ikke en mann som finner på mange Nye sprell på denne nu så forunderlige morgenkvisten... han stiger inn i dusjen, uten helt å tenke på at om litt skal han trene, så her hadde det vært vann og spare, om han ikke var fult så renslig av seg..;o))
....min kjære har en del ord han veldig ofte bruker, sånne som: har du sett?...hvor er?? ...har jeg ikke gjort det da?? ingen har sagt det til meg?? jammen, det var jo noe/noen som kom i veien, det er ikke min skyld... det er da ikke meg som har satt isen i kjøkkenskapet??
Så mye som min kjære leiter etter, mobilen, brillene, nøklene, klær, rett og slett det meste av tingene sine... så burde jeg egentlig meldt han inn som hjelpemann i Rødekors..;o)))
Det hender han blir litt oppgitt over seg selv, og da sukker han tungt....;o))
.......mens jeg derimot, selvfølgelig tar det med den største ro......eehhhe..nuvel....

Vi har snakket mye om tålmodighet i det siste, min kjære mener bestemt at jeg er av den utålmodige typen, jeg kan til dels være enig... men som sagt, bare til dels..;o) Jeg oppfatter meg som ikke så verst tålmodig, når min kjære har sagt han skal olje terrassen i over tre år nå...og til dags dato ikke gjort det, da mener nå i allefall jeg, at jeg innehar en viss tålmodighet..;o))

For ikke å snakke om hissig... joda jeg er jo det! ...men har jeg ikke grunn til det da?? Joda, jeg har nok av grunner, men spørsmålet er vel om jeg har GODE nok grunner... og der må vel selv jeg innrømme at jeg ikke har det ...hver dag..;o)))
.....og siden jeg har noen venner, som også er ærlig nok til å påpeke at jeg er både hissig og utålmodig, så får jeg vel bare stå for det.............men gudhjelpe meg IKKE vær dag..;o)))

 

Nå kan det kanskje høres ut som jeg er både utålmodig og hissig en sånn stille morgenstund... men neida, jeg pratet meg bare bort....akkurat som vanlig...;o)) Jeg har det med å "gå" så lange omveier noen ganger, at poenget er helt borte, og jeg sitter litt sånn små forvirret og lurer på...hva var det jeg ville frem til....egentlig??...;o)))

...så var vi enda en mindre...

...så var vi enda en mindre..

Onkel Albrigt har gått ut av tiden... forhåpentligvis er du sammen med pappa og Rudolf.  Kanskje møttes dere ved et fiskevann, for å fiske litt og fortelle hverandre skrøner... før dere kanskje går hjem til farmor og farfar for å steike fisken... umm, sånn håper jeg himmelen er..;o)))

Jeg skjønner at du var en veldig høyt elsket og likt far og bestefar!! Jeg husker deg som en morsom og sjenerøs onkel..;o)) Hos deg kunne vi spise så mye godterier vi ville..;o)

...gi pappa en klem fra meg, og kos dere i himmelen.... heng litt fisk til tørk... jeg elsker tørrfisk!!!

Jeg derimot, er midt i tiden min.... jeg vet hvor jeg startet, men jeg har ingen anelse når det ender... men jeg håper det blir lenge til... for det er så mye som skal gjøres her... Du kan forresten si til pappa at jeg bestod eksamen, så nå er jeg halvveis til å bli fotterapeut!! jiiiiiihaaa...;o)))

Livet er rimelig bra for tiden!!! Heldigvis er det livet vi har hele tiden og hver dag, ............døden må vi igjennom bare en gang..

Å siden livet er noe vi opplever hver dag, er det bare å leve det i alle sine faser!!! ...som sagt, fortiden er det godt!! ...måtte det vare en god stund!!...;o))