...morgenstund...

Ingenting er som en morgenstund, kaffe i koppen, "fuglefrø" i bollen og en hund som varmer leggen min mens jeg skriver mine små snutter..;o)))

 

Min kjære putrer og sover ovenpå, han mener selv han står opp tidlig...men tidlig i forhold til hva??? ......hvis han mener i forhold til middagen, så ja...;o))  men det er helt greit for meg, jeg liker meg best sånn helt alene på morgenkvisten.... hem..."morgenkvisten" ...egentlig et forunderlig uttrykk...
Hvilken morgen sitter på kvisten... og hvilken kvist mener man..... kvist=kvistloft..? kvisten på treet...? når jeg prøver å slå opp kvist på Wikipedia, får jeg opp William Kvist, og det er som sagt ikke samme kvasten, om du skjønner..;o))

Klokken nærmer seg 9.30... jeg hører det tusler i trappa... min kjære kommer sigende i sitt vanlige tempo....slow...;o))
Min kjære er ikke en mann som finner på mange Nye sprell på denne nu så forunderlige morgenkvisten... han stiger inn i dusjen, uten helt å tenke på at om litt skal han trene, så her hadde det vært vann og spare, om han ikke var fult så renslig av seg..;o))
....min kjære har en del ord han veldig ofte bruker, sånne som: har du sett?...hvor er?? ...har jeg ikke gjort det da?? ingen har sagt det til meg?? jammen, det var jo noe/noen som kom i veien, det er ikke min skyld... det er da ikke meg som har satt isen i kjøkkenskapet??
Så mye som min kjære leiter etter, mobilen, brillene, nøklene, klær, rett og slett det meste av tingene sine... så burde jeg egentlig meldt han inn som hjelpemann i Rødekors..;o)))
Det hender han blir litt oppgitt over seg selv, og da sukker han tungt....;o))
.......mens jeg derimot, selvfølgelig tar det med den største ro......eehhhe..nuvel....

Vi har snakket mye om tålmodighet i det siste, min kjære mener bestemt at jeg er av den utålmodige typen, jeg kan til dels være enig... men som sagt, bare til dels..;o) Jeg oppfatter meg som ikke så verst tålmodig, når min kjære har sagt han skal olje terrassen i over tre år nå...og til dags dato ikke gjort det, da mener nå i allefall jeg, at jeg innehar en viss tålmodighet..;o))

For ikke å snakke om hissig... joda jeg er jo det! ...men har jeg ikke grunn til det da?? Joda, jeg har nok av grunner, men spørsmålet er vel om jeg har GODE nok grunner... og der må vel selv jeg innrømme at jeg ikke har det ...hver dag..;o)))
.....og siden jeg har noen venner, som også er ærlig nok til å påpeke at jeg er både hissig og utålmodig, så får jeg vel bare stå for det.............men gudhjelpe meg IKKE vær dag..;o)))

 

Nå kan det kanskje høres ut som jeg er både utålmodig og hissig en sånn stille morgenstund... men neida, jeg pratet meg bare bort....akkurat som vanlig...;o)) Jeg har det med å "gå" så lange omveier noen ganger, at poenget er helt borte, og jeg sitter litt sånn små forvirret og lurer på...hva var det jeg ville frem til....egentlig??...;o)))