Farvel kjære kjære Børge
Flotte vakre sønnen min, hvorfor i alle dager hadde du sånn hastverk??
Himmelen kunne vel ventet litt???
Jeg vet du savnet Far veldig, jeg vet han var Helten din, men hva med oss nå, vi som sitter igjen og savner deg ..så!!!
Jeg husker den dagen jeg kom fra sykehuset, etter at jeg hadde født deg, Far hentet oss. Vi måtte stoppe fordi jeg måtte handle litt på hjemveien.. jeg husker jeg tenkte: lurer på om de kan se på meg, at jeg har en sønn…;o) Jeg var så utrolig stolt!!
Jeg har vært stolt av deg siden!! Som liten var du alltid så høflig, og litt beskjeden. Husker vi var hos Siri, og du konverserte høflig.. du sa: så fint sigarium du har Siri.. og alle tittet litt rart på deg og lurte på hva du mente… Det var selvfølgelig Akvarium..;o)) Og det var litt sånn typisk for deg Børge, når du ikke helt husket, så satset du på noe i nærheten..;o)
Da vi møtte Svein, spurte du han like godt selv på tlf om han kunne være pappaen din, og sånn blei det! Du gikk i barnehage i Kristiansand, og hadde hørt om sånne pappaer.
Du vokste til, og fotball var livet ditt.. hvor viktig det var, skjønte jeg kanskje ikke helt da, men vi har snakket om det etter at du blei voksen. Jeg skulle ønske jeg hadde skjønt det før.
Du var veldig ryddig av deg, hadde vaskejobb i heimen, som du tjente penger på. De brukte du til fotballblad.
Når jeg nå har sittet her og tenkt litt på hvordan du var som liten gutt, skulle jeg så gjerne ha gått litt tilbake i tiden.. og rost deg mer!! Du hadde nemlig fortjent det! Du var jo for det meste utrolig snill og grei!! Og du var gutten som måtte gjøre opp for deg når du hadde funnet på fantestreker.. Når du og kammeraten din hadde malt husmaling på vinduet til naboen, og du måtte knerte sparegrisen, ta pengene i pose og gå til naboen for å be om høytidelig unnskyldning.
Jeg kommer aldri til å glemme det synet.. du trasket modig i vei, mens du øvet for på å strekke frem handa og be om unnskyldning.. jeg hadde en kjempeklump i halsen når jeg lurte bak gardina for å se om du gjorde som du hadde fått beskjed om.. du slapp å betale for skaden, og naboen begynte nesten å grine selv så rørt blei hun..;o)
Du var så modig Børge, for inni deg var du ofte redd… det vet jeg mye mer om nå, jeg visste det ikke da..
Du har to søstre, Malin og Kaja.
..og en bror, Erico....
Da Malin blei født, og Far kom på besøk, synes du han var helt overdrevent opptatt av den nye babysøstra di, det fikk da være måte på.. det var jo du som var bestekompisen til Far!! Å det var du også, dere to hadde et helt unikt forhold!! Du reiste til Far i ferier, dere så på fotball og spiste biff.
Kaja forteller om da du tok henne med ut på en bror og søsterdag, og skrapte sammen penger for å kjøpe et skolebrød og en sjokolademelk som dere to delte likt. En spesiell dag for lillesøster.
Malin er nå blitt den eldste, og Børge det ville hun ikke være, hun ville ha en storebror, for det kjentes så trygt ut…. Dere to likte å erte på hverandre, og når hun av og til fikk lov å leke med dine dyrebare playmo, da var det stor stas.. Derimot Kaja, nei hun var for liten. Der var dere to, mot henne..
Det var vel ikke helt fritt for at du likte å erte Kaja for at hun var en miniutgave av mammaen sin…særlig når hun hisset seg litt opp, da sa du bare: LilleUlla!!
Så dro du ut i verden, først til Bergen, jobbet på båt.. så etter hvert til Stockholm for å studere til Kiropraktor. 5år på skole i Stockholm, du var utrolig flink, men jeg tror du var litt ensom der også, ….husker du sa til meg at du ikke orket å etablere vennskap i sverige…for du skulle jo bare bo der mens du gikk på skole.
Men Børge, jeg tror for så vidt du har hatt mange venner!! Jeg kjenner dem ikke alle, men en del har jeg hørt om.. som Trygve, han har du vært kammerat med siden dere var 10år. Og når du skulle starte praksisen din, var det sammen med Trygve på hans treningsstudio du ville være.
Etter at du hadde drevet klinikken og til og med startet en til, kom den vonde tiden.. og tilslutt solgte du klinikkene. Du blei sykemeldt for en lang stund.. og flyttet så til Oslo.
Der bodde du på sofaen til Thomas, og jeg tenker at Thomas må være verdens snilleste venn!!! Jeg tror dere to delte både gleder og sorger med hverandre, sånn jeg har forstått det. Å Thomas skulle også være den siste som stilte opp og fant deg, da den store stillheten hadde inntatt deg…
Da bodde du i din egen leilighet, og hadde jobbet ca 1,5år i SAS som bagasjemannskap. Det du ikke rakk å få vite, sjefen din hadde skrevet kontrakten din klar, sånn at du hadde fått 100% og fast ansettelse i SAS.
Du hadde verdens søteste kjæreste, Ida Marie, dere var to ildfulle sjeler som elsket hverandre, du tok henne med hjem til meg, og det er jeg veldig glad for!! Hun er faktisk den eneste du har tatt med hjem. Jeg skjønner hun var spesiell for deg.
Jeg har forstått at du var en god samtalepartner for mange, også for dine søsken…Kaja forteller om hvordan dere kunne ha lange samtaler, og du kunne forså henne…
Jeg vet du følte deg også nær Malin, de årene du hadde det som verst, så du også mye mer inn i menneskene rundt deg.. og jeg vet du oppdaget en sann venn og god søster i Malin!
Du har også en bror som nok ikke jeg og jentene kjenner så godt, Erico. Så på en måte føler vi jo at vi har en bit igjen av deg i han..
Du og jeg Børge, har hatt mange lange samtaler i di siste årene, du har slitt mye med deg selv og ditt sjølbilde… Du følte aldri du var god nok… Du klarte aldri å se det vi andre så.
Du var flott på utsiden, du var glup så det holdt på innsiden, du hadde evnen til å forstå.. du var flink til å prate for deg. Du var åpen og ærlig. Når du skjønte jeg tålte å høre det meste, fikk jeg nok også høre det meste… Det hente jeg gulpet, og tenkte stille for meg selv: du skjønner at det er din mor du snakker med nå??? Men jeg er så glad du kunne være så fri og åpen mot meg!!!
Når du nå har gått ut av tiden kjære Børge, så vet jeg i mitt hjerte, at vi ikke hadde noe usnakket… vi har vært i de dypeste daler, og vi har også delt det du kaller «julefølelsen» din, di gode tankene dine..;o)
Du vet jeg elsket deg som bare en mamma kan elske sitt barn og en sønn!! Og jeg vet kjære Børge, at jeg var mammaen i ditt liv, selv om du akket og veet deg høylytt over meg til tider…;o)
Jentene og jeg, pappa Svein,Britt, pappa Robin, svoger Mikael, Mormor, Sigmund, Ida Marie, bror Erico og alle de andre i familien, og vennene… kommer til å savne deg utrolig masse!!!!
Vi skal hedre ditt minne, og tenke med glede på de 32,5årene du fikk!! Og vi skal minnes deg med masse kjærlighet!!!
Det er en tid for alt Børge… en tid å gråte av glede, som da du blei født.. og en tid for å gråte i sorg.. som nå når du skal dra videre…
…og en tid for å smile over at du har vært her… nå er du hos Gud og far…..
Mamma
