...så kom oktober...

....oktober med alle sine farger, sine koselig høstkvelder, kortere dager hvor folk samles og drikker varm sjokolade, fyr på peisen, .....det nærmer seg jul....

I oktober kom døden......... din evighet startet i oktober... Børge...Ditt "hjerterom" inni mammahjertet mitt er trist... jeg savner deg ufattelig mye nå........ jeg klarte ikke beskytte deg fra den skumle verden... den tok deg før du var ferdig med livet....vakre gode sønnen min, det finnes bare en trøst i dette.... at du er der jeg tror du er... hos han som elsker deg høyere enn moderhjertet er i stand til...!!!

...Oktober som jeg alltid har likt, som jeg nå frykter litt...jeg kjenner på klumpen i magen, og gråten i brystet... men også dette slaget har jeg tenkt å vinne... for det var bare ett år i oktober du døde, alle de andre oktober'ne  ...levde du!!!

Et år er altså gått siden jeg hørte stemmen din sist.... men så lenge jeg og din familie finnes her, blir du aldri borte,...du lever videre i hjertene våre!!

...så kom du bare ...Oktober.... jeg er klar!!! det er naturlig å snufse i oktober...

...juhuuuuu....

Så svingte jammen meg livet seg opp på en liten solskinns topp igjen, og det kjentes deilig ut!!
Jeg er så glad for at jeg er blitt utrustet med like mye glede som jeg har sorg i meg... ellers kunne denne rusleturen blitt veldig tung...;o)))
...legen trillet piller, og jeg blei smertefri...juhuuuuuuuuu..;o)) nuvel, det hørtes enkelt ut, men for akkurat NÅ, så er det sånn... og hvem vet hvor lenge nå varer... så la oss heller juble for øyeblikket, enn å klandre evigheten..;o)))

                                                     Artig tanke!!!..;o)))

Jeg har vært på fagkongress i Oslo, ligget på hotell og kosa meg heftig og begeistra, deilig matbuffet, og mye lærerikt stoff, for en sulten fotterapeut!!
Lært masse om hvordan man  finner ut at  diabetesfoten er i fare for å få sår og andre ulumskheter... Forskere, leger og andre flinke folk, har fylt meg opp med ting jeg visste litt om, og gjerne ville vite mer om..;o))
....ÅÅåå hvor dog jeg er heldig, jeg har jo fortsatt verdens beste jobb...!!!

....å sånn ellers spør du??.... joda, noe skal man leve og kjempe med, andre ting skal man le av, noe sågar irritere seg over... det meste er i grunnen glemt om 100år...;o))

..for ikke å snakke om Augusta, hun vokser, jeg minker...;o))

..her sitter jeg...

Blei litt mer dødtid i dag enn jeg hadde tenkt, den første pasienten min hadde glemt at hun hadde time, så da blir det litt tid å rusle rundt i tankene mine..;o))

...sliter litt med nattesøvnen, kroppen har gjort opprør...den verker både her og der, jeg har da ikke tillatt dette... så jeg blir ganske så frustrert!! Litt vanskelig dette her med at man ikke kan ha kontroll over det man vil ha kontroll på...særlig egen kropp..... Men du verden, her skal "vondtene" motstand finne!!!

Jeg er jo godt i gang med å kvitte meg med Augusta, nå er det vel ikke direkte hennes skyld at jeg har vondt... men det kan ikke bli verre av at hun forsvinner...;o)))

Så får legene grave litt i blodet mitt å se hva de finner... jeg blir nok ikke rik av det de finner..;o/

'

...selv om min kjære sier jeg er verd min vekt i gull..;o))) så driver jeg nå å synker i verdi...;o)))

Men for all del, når jeg tenker meg om så har jeg mange koselig glade tanker å tenke også...som fks at lille Johanna (mormorungen min)  den vakreste mormorungen som noen gang har tissa i en bleie, finnes!!!   Min kjære datter sender meg bilder og filmsnutter hver dag, som jeg sitter og glaner på i lange tider, med et tåpelig beundrende smil om munnen....;o))))

Så tenker jeg på at jeg har verdens beste jobb, for det har jeg jo.... hadde det ikke vært for den vanskelige sjefa....hun sier bare ganske bestemt når jeg klager på vondtene mine, kommer du ikke på jobb, så får du fremlegge dødsattest ... så da kommer jeg da, og har ikke hatt en dårlig dag på jobben til nå....;o)))

Livet er ikke så verst når man bare bestemmer seg fra hvilken siden man vil se det fra.....;o))

Jeg liker gjerne å se livet fra solsiden, det er jo de som har det  verre, og forhåpentligvis blir alt bare bedre...sa den gamle jomfruen og stanget hode i.....eh ups...det kan jeg ikke si..;o)))

....sånn, da var dagen på jobb snart over, og ingenting blei helt som man hadde tenkt, uten at det gjorde noe... det er jo gjerne sånn livet er, man vet ikke hva neste øyeblikk inneholder før man er midt oppi det..;o)))
.........og i dag blei en dag på jobben, uten så mye smerte... rett og slett en god dag..;o))))