....oktober med alle sine farger, sine koselig høstkvelder, kortere dager hvor folk samles og drikker varm sjokolade, fyr på peisen, .....det nærmer seg jul....
I oktober kom døden......... din evighet startet i oktober... Børge...Ditt "hjerterom" inni mammahjertet mitt er trist... jeg savner deg ufattelig mye nå........ jeg klarte ikke beskytte deg fra den skumle verden... den tok deg før du var ferdig med livet....vakre gode sønnen min, det finnes bare en trøst i dette.... at du er der jeg tror du er... hos han som elsker deg høyere enn moderhjertet er i stand til...!!!
...Oktober som jeg alltid har likt, som jeg nå frykter litt...jeg kjenner på klumpen i magen, og gråten i brystet... men også dette slaget har jeg tenkt å vinne... for det var bare ett år i oktober du døde, alle de andre oktober'ne ...levde du!!!
Et år er altså gått siden jeg hørte stemmen din sist.... men så lenge jeg og din familie finnes her, blir du aldri borte,...du lever videre i hjertene våre!!
...så kom du bare ...Oktober.... jeg er klar!!! det er naturlig å snufse i oktober...
Kjære Ulla. Flott skrevet om savnet og sårheten etter at du mistet en av dine kjæreste skatter på jorden. Ja jeg tror også han er "hjemme" nå i noe som er større enn det livet vi lever her på jorden. Men i ditt "mammahjerte" vil han alltid leve.Takk for du deler. Ønsker deg og dine en fin høst. Klem Ellen K..
SvarSlettDu er sterkt Ulla. Han har det nok atig i lag med sin morfar . Tenker på deg ialkefall. ♥
SvarSlettTakk takk..;o)
SvarSlett