..bilen min....
..hvordan kunne du svikte meg slik.... sukk mitt hjerte men brist ikke, du har en bil, men den virker ikke....;o(

Vel, den virker litt, men den trenger antagelig en større reparasjon. Den vil ikke opp i fart, den holder igjen i bakkene.... hjelpe og bære meg....er jeg blitt så tung at den gir meg opp i bakkene...;o)))

Men det sier jeg deg bare, min kjære Vitara, jeg har kastet mine øyne på en annen..... så begynner du ikke å jogge i bakkene igjen, blir du kanskje satt bort til bilhimmelen!!  Så fremt jeg vinner i lotto da....

For meg er det frihet i bilen... jeg elsker å kjøre på tur i bil...jeg liker at jeg kan komme å gå når jeg vil... så det å være uten bil kan bli i tøffeste laget for meg... :o/

Jeg føler meg en stor smule bortskjemt, vi har jo en bil til.... en gammel Toyota, den er så lav, at rompa soper bakken før jeg kommer meg inn i den... for ikke å snakke om når jeg skal klatre ut av den.. det bør helst gjøres uten tilskuere..;o))) For det er nok litt av et syn, når jeg kommer veltene ut...

Nei, takke meg til min høye SUV... der kan man i allefall klatre inn med hodet først...og når man skal stige ut, kommer man ned på beina... i motsetning til Toyota'en hvor jeg liksom kommer veltende ut...

Jaja, alt har sin tid...det var en gang jeg spratt opp på hesteryggen... og svevde rundt i galopp... hvor blei den kroppen og de årene av???

Vel, nå er det vel mer hestekrefter under panseret jeg må konsentrere meg om-..... så får vi se da, om jeg finner på noe lurt, sånn at jeg igjen kan bli et fartsvidunder på livets vei...;o)))

..jeg rusler omkring...

...i livet mitt...og er en "alvorlig gladjente".... Så klart klarer jeg ikke rusle hver dag, noen ganger fyker jeg avgårde som om jeg hadde en "viss en" i helane.... men ettersom alderen har begynt å ta meg igjen på en måte, har livet fått et litt roligere tempo, ....eller når jeg tenker meg om, er det kanskje bare det at kroppen ikke er så kjapp lenger..;o)))

...dette med alderen, er noe rare greier, da jeg fylte 50 år.... måtte jeg gå noen runder, for å prøve og berolige meg selv. Den gangen jeg fylte 30 og 40 gjorde det meg ingen ting, jeg var liksom bare ung voksen... Men 50 år,da blei det plutselig mer alvor... det er vel det  man  kalle middelaldrende...

Da jeg var i 40 åra, mente jeg det var for seint å begynne på skole. Men da jeg var i 50 åra, begynte jeg på skolen...for da hadde jeg plutselig skjønt at livet er Nå... - nå er jeg snart 60, nuvel..om en del år da..:o)) og skal begynne på høyskole..... hvor kult ekke det??!!!

Jeg skal bli en av de første i Skandinavia som får denne utdannelsen... og det er enda et hakk kulere om du spør meg..;o)))
Jeg skal lære noe om hvorfor Du får vondt i føttene, knærne, hoftene, ryggen osv... og jeg skal lære mye om sko, og såler..;o)) Jeg skal lære om Biomekanisk terapi..;o)
Joda, jeg har lært noe om det før. men nå skal jeg altså lære myyyye mer om det..;o))

Livet har heller ikke holdt tilbake på "slagene" sine, men det er jo ingen unnskyldning for ikke leve livet fult ut..
Årene kan vi ikke stoppe... men vi kan vel velge hvordan vi ser på livet og dagen..;o)

Så er det altså bare noen få uker til skolelivet er i gang igjen..;o)) Men for de av dere som tror at jeg ikke er å finne i klinikken, frykt ikke....skolen tar jeg i helgene...;o))))

...akkurat nå...

er hun bare din, og du er bare hennes....
En gang for lenge siden var du bare min, og jeg var bare din....

Hun "eier" så klart alle oss andre også, vi blir helt satt ut bare hun sier: ball... au...heia...og noen ord til jeg ikke helt kan uttale.
Jeg snakker så klart om mitt barnebarn, og min eldste datter.

Jeg kan kjenne suget i hjertet når hun legger de små søte hendene sine rundt ansiktet ditt og koser deg midt i panna...
Sånn gjorde du på meg en gang også, kjære dattera mi. Den gangen jeg var alt i din verden, men det er lenge siden det.

Akkurat nå klarer du ikke tenke deg at hun skal slutte å beundre deg så altoppslukende, men dessverre kommer det en dag da hun mener at du ikke skjønner noen ting... at du er litt utdatert, og at hun har alle svarene..
Men akkurat nå virker det som hun  kommer til å bli den Ene som blir annerledes, som så klart hopper over en vanskelig pubertet, som sklir rett inn i voksenlivet mens hun fortsatt beundrer sin mor uhemmet.
Det blir nok ikke så enkelt, men det kommer nok til å gå bra! Det gjorde jo det med deg, du var og er en god datter, men du er ikke bare min lenger... Du var heldig å fant deg en god mann!

Det er ganske fantastisk å betrakte deg fra her jeg står i livet, til der du står i livet... akkurat nå.
Etter at du blei mamma, har du fått en ny modenhet i ansiktet ditt...mye av deg kan jeg kjenne igjen i meg selv, mens mye av deg, er bare deg! Jeg er så utrolig stolt av deg!! Og ufattelig glad i deg!!

Takk for at du har gitt meg barnebarn.... og snart kommer det en til,.;o)))