..bilen min....
..hvordan kunne du svikte meg slik.... sukk mitt hjerte men brist ikke, du har en bil, men den virker ikke....;o(

Vel, den virker litt, men den trenger antagelig en større reparasjon. Den vil ikke opp i fart, den holder igjen i bakkene.... hjelpe og bære meg....er jeg blitt så tung at den gir meg opp i bakkene...;o)))

Men det sier jeg deg bare, min kjære Vitara, jeg har kastet mine øyne på en annen..... så begynner du ikke å jogge i bakkene igjen, blir du kanskje satt bort til bilhimmelen!!  Så fremt jeg vinner i lotto da....

For meg er det frihet i bilen... jeg elsker å kjøre på tur i bil...jeg liker at jeg kan komme å gå når jeg vil... så det å være uten bil kan bli i tøffeste laget for meg... :o/

Jeg føler meg en stor smule bortskjemt, vi har jo en bil til.... en gammel Toyota, den er så lav, at rompa soper bakken før jeg kommer meg inn i den... for ikke å snakke om når jeg skal klatre ut av den.. det bør helst gjøres uten tilskuere..;o))) For det er nok litt av et syn, når jeg kommer veltene ut...

Nei, takke meg til min høye SUV... der kan man i allefall klatre inn med hodet først...og når man skal stige ut, kommer man ned på beina... i motsetning til Toyota'en hvor jeg liksom kommer veltende ut...

Jaja, alt har sin tid...det var en gang jeg spratt opp på hesteryggen... og svevde rundt i galopp... hvor blei den kroppen og de årene av???

Vel, nå er det vel mer hestekrefter under panseret jeg må konsentrere meg om-..... så får vi se da, om jeg finner på noe lurt, sånn at jeg igjen kan bli et fartsvidunder på livets vei...;o)))