..så var det den tiden..

da alt skulle starte igjen..... nytt år, nye muligheter, ny...…… nei forresten skitt la gå...
Jeg er bare glad for å ha overlevd et år til... hvis jeg lever til august 2019 skal jeg inn i et nytt tiår..;o)
I løpet av januar skal jeg få et nytt barnebarn..❤
Etter at jeg fylte 50 og skjønte at livet er på alvor, har jeg bare drømt om god helse og lykkelige barn!!

Etter en deilig jul, med masse sjokolade, en dum forkjølelse!... og masse deilige "møter", går jeg nå forhåpningsfull inn i 2019!!

Jeg velger å satse på at dette skal bli et godt år, for det er jo like stor risiko for det, som noe annet..👍😁😁

Jula 2018 er over for oss her i skougaardsgate.

Ønsker alle et riktig Godt Nytt År!!

..morgen stund..

har gull i munn, heter det... nuvel, jeg var vel heller litt tørr i munnen da jeg befant meg på min lille morgen-trim...
Jeg har altså endelig fått kommet meg i gang med trening, på nr1fittnes... nå skal det jo sies, at bare å gå opp trappa til selve treningssenteret er jo trim for meg...;o)))
Jeg kaller det balansetrening, for med hofter som går i hver sin retning, og et kne som bøyer av for det meste, kan det være en kunst å bare gå den hersens trappa....

Så er jeg kommet til toppen av trappen, og går med …(her skulle det stå faste bestemte skritt)... men man skal jo være ærlig...så... haltene skritt mot den dingstemaskinene som man får høye kneløft på... der skal jeg gå i opp til flere minutter og bli svett...;o)))

...å du som trodde dette var et bilde av meg....dream on....;o)))

Jeg fikk nemlig se speilbilde av meg selv, de har sånne grusomme store speil som dekker hele veggen på dette senteret.. Det var da jeg skjønte at August som jeg en gang hadde slanket bort, hadde tatt hevn og tatt med seg resten av året og kommet tilbake til meg... skrekk og gru!!!

..å som ikke dette skulle være nok, jeg bruker nemlig belønne meg selv med en avslappende stund i massasjestolen, men den gikk jo helt berserk og stoppet midt i behandlingen.. og der satt jeg da fastklemt og lurte på hva gjør jeg nå...for dere som ikke har prøvd en slik stol, kan jeg fortelle at når den tar grep rundt leggene dine, føles det som om å bli kvalt fra leggene og opp....😵

Jeg har en mann som driver med sånn 10 000m staking og roing... jeg tar nå heller en meter om gangen, det er vel ikke noe vits i å komme så langt, når man allikevel ender på samme stedet...

...har jo alltid sagt:den beste måten å få seg en trent kropp på, er å gifte seg med en...;o)))

Jeg har alltid vært en person som liker å si det som det er, men som sagt når jeg så meg selv i speilet til morgenen... vurderte jeg om jeg skulle begynne å leve i fornektelsen... :jøss, glad jeg ikke ser ut som hun der.....;o))))

vel vel...livet er ikke så aller verst, ...jeg står opp... setter meg i en fin bil... kommer meg på trening.. kjører hjem og spiser frokost med han herre 10 000meters fyren.. jeg gjør det!.. om enn ikke med 10 i stil...

..men som de sier: når enden er god, er alt godt...;o)))

..det rare..

med denne måneden, oktober... er at jeg vet den kommer, men jeg prøver bare late som ingenting, for da blir den kanskje borte... eller noe...

Men, den gjør ikke det! ...den kommer hvert år, og den har så mange tanker i seg, som er tøffe å tenke..

Du kommer ikke hjem lengere Børge...

….jeg savner deg, rare, kjekke, søte, snille sønnen min!!

...tusen takk...

for alle gode og koselig meldinger på min 59-årige dag!!
..jeg er så heldig å ha overlevd helt til nå, og det har vært så vellykket at jeg prøver meg på å nærme meg 100...;o))))
Livet har gitt og tatt.... og noen ganger har det tatt så mye at jeg en liten stund mistet synet av veien..
men aldri så lenge av gangen, at jeg ikke fikk fomla meg opp av grøfta igjen..;o)

Jeg er blitt lettrørt på mine "gamle" dager...;o))) det varmer når akkurat Du gidder å skrive en hilsen!!

..jeg har feiret dagen, med de som betyr aller mest for meg...mine små og store barn! og min kjære!
De aller minste har jobbet med bursdagskort, og det er ikke noe  spøk må vite...!! <3

Jeg er stappmett av rare kaker....(jeg er en elendig kakebaker) og glad i hjertet!!
                                                        Tusen takk!!!

..lykkelig..

er hun som har uvaska vindusruter, med fingermerker fra mormorungenes mange besøk!!!

..alle de små tegnene på at noen har vært der, og at de snart skal komme igjen...<3

Lykken er et lite bollekinn som kommer løpende og koser mormor....som med hele seg viser glede over å være nettopp akkurat her...mens det ropes moooormor!!! Blir ikke bedre enn det, vettu!!!

Sånne små mennesker, som gir så utrolig store gleder!!! Jeg er så heldig å ha noen stykker av dem!!

..........så det så!!!!...;o)))))

..må innrømme at i dag..

har jeg drømt meg litt tilbake i tiden... til den gangen jeg som ung pike gikk på rideskole og levde hestens glade dager...
Det hele begynte med at jeg skulle spare til sånn ridetur over fjellet, men så blei det altså rideskole i stedet. Å jeg, blei hestejente!!!

Å blir man først hestejente, vil man for alltid være det... selv om jeg ikke driver med hest lengere, er interessen og ønsket der enda. 

Jeg trådde mine første galloppsteg på rideskolen i Kristiansand, for det var der jeg vokste opp en del av mine barn og ungdomsår. 

Min første og store hestekjærlighet het Duell!! han var rød og flott, med hvit bles.. og selvfølgelig en vanskelig type. Han kasta meg av uttalelige ganger, jeg måtte tygge hestebærs mer en en gang når det kom til den gutten.. en gang beit han meg i siden slik at jeg måtte til legen og få stivkrampesprøyte.. men jeg bare elsket den hesten, og tilgav han alt!!!

Jeg digget selvfølgelig store hester, og da jeg på min andre ridetimen min skulle få en hest som het Dolly, var skuffelsen stor da hun bare var en liten ponni...jaja jeg overlevde det også..;o))) Det var din skyld Runar, for det var du som var ridelæreren min da..;o)))) men du er tilgitt!..;o)

Etter hvert som jeg fikk litt mer erfaring på hesteryggen, begynte jeg med sprang ridning også, men det betydde så klart at jeg også måtte ri  dressur. Det er en deilig følelse å fly over hindrene, men det var nok dressuren som lå mitt hjerte nærmest..;o)

Noen få ridestevner blei det også..

Hesten jeg red her var en dansk spranghest, som jeg ikke husker navnet på...sprangstevne i Kr.sand. En gang på 70tallet..

Dette er Piaff og meg, også en gang på 70tallet, tenker jeg var sånn ca 15år her. Piaff var en hoppe jeg fikk lov å ri og stelle så og si hver dag.

Jeg elsket livet på stallen, jeg gikk dit direkte etter skolen, men ridestøvler på føttene og pisk i sekken. Noen ganger var jeg så sulten at jeg spiste det samme som hestene, gammelt brød..;o)))

Det å få lov og møkke hestedritt, stelle hester og ri var livet.... å for å si det rett ut... jeg kunne tenkt meg og gjort det samme i dag....;o))))

Det gamle ridehuset på Lund er nok ikke mer, det hadde vært utrolig morsomt å sett bilder både fra stallen, ridehuset og området rundt...men i den tiden fløy vi jo ikke rundt og tok bilder i tid og utid. 

Fant bilde av ridehuset hvor det er både  falleferdig og ganske sørgelig... men jeg har jo ridd utallige runder der. Bukket pent for dommeren i sekretariatet...sukk, ja det var tider...;o)))

Må vel kanskje bare innse at man begynner å trekke på årene, når man sukker seg gjennom ungdomsminner... Men du verden så deilig det er å ha sånne fine minner... som man kan kose seg med og som får frem smilet...;o))) 

Livet raser så fort av gårde......... i går var jeg 14...i dag er jeg 58...hva skjedde?... livet skjedde!!!

På godt og vondt kjenner jeg innholdet på alle de 44årene som er i mellom..

Det fine med minner, er at man kan rusle rundt i dem...og smile av de gode, en del av min rusletur gjennom livet...har vært på hesteryggen... og takk for det!!!

To gode ridevenninner...Nina og jeg..;o)))

..jeg er på avrusning..

ja, du hørte rett... dog ikke som en tung narkoman, men som ei som har brukt smerteplaster bestående av morfin.. og har vært litt vell ivrig med å  slutte etter hofte-operasjonen...
Jeg burdet nok fått litt mer opplæring i hvordan man slutter....

..depresjon..kribling i kroppen...ømfintlig mage...vondt i musklene .. vanskeligheter med å sove... til  og med gått ned 6kg i jula, Å det er høyst uvanlig når det kommer til meg og julekos..;o)

Men smerten i hofta og låret og kneet og leggen er borte..HURRA!!!!

Jeg innrømmer det, jeg har ropt på Gud, å i det samme fått dårlig samvittighet, fordi jeg vet noen ..eller rettere sagt mange har det myyyye verre enn meg... så da har ropet stilnet, så har jeg visket,..........men kjære Gud, gi meg bare litt ro... for jeg finner ikke hvile noen plass...

Vel, alle plastrene er borte nå, og de kommer ikke på igjen, jeg skal bare komme meg igjennom dette, å det vet jeg at jeg klarer!!! Jeg har jo denne snille gode mannen min, som trøster og stryker når stormene rir meg...;o)

Men, det skal sies...jeg lærer jo noe av alt, og jeg tar til meg lærdommen, på tross av plagene.. men jeg må jo innrømme, at jeg ønsker meg et friår fra smerter og sorger!!! 

Du Gud, tror du at du kunne hjulpet meg litt der??? ...jeg vet det kan være greit å holde meg ydmyk,, men pliiiiissss....;o)

Noe som føles ekstremt viktig for meg, når jeg er i dette "shadow land'et", er familien og de som er rundt meg...og jeg er så utrolig takknemlig for di fineste folka jeg har i livet mitt!! <3

...og for denne lille fine byen jeg bor i, kollega som har kommet med blomster og gode ord...

Jeg er så heldig, og dog kommer tårene, men om en liten stund er de tørket bort, og det vonde blekner.. det tror jeg på!!!