..jeg er på avrusning..

ja, du hørte rett... dog ikke som en tung narkoman, men som ei som har brukt smerteplaster bestående av morfin.. og har vært litt vell ivrig med å  slutte etter hofte-operasjonen...
Jeg burdet nok fått litt mer opplæring i hvordan man slutter....

..depresjon..kribling i kroppen...ømfintlig mage...vondt i musklene .. vanskeligheter med å sove... til  og med gått ned 6kg i jula, Å det er høyst uvanlig når det kommer til meg og julekos..;o)

Men smerten i hofta og låret og kneet og leggen er borte..HURRA!!!!

Jeg innrømmer det, jeg har ropt på Gud, å i det samme fått dårlig samvittighet, fordi jeg vet noen ..eller rettere sagt mange har det myyyye verre enn meg... så da har ropet stilnet, så har jeg visket,..........men kjære Gud, gi meg bare litt ro... for jeg finner ikke hvile noen plass...

Vel, alle plastrene er borte nå, og de kommer ikke på igjen, jeg skal bare komme meg igjennom dette, å det vet jeg at jeg klarer!!! Jeg har jo denne snille gode mannen min, som trøster og stryker når stormene rir meg...;o)

Men, det skal sies...jeg lærer jo noe av alt, og jeg tar til meg lærdommen, på tross av plagene.. men jeg må jo innrømme, at jeg ønsker meg et friår fra smerter og sorger!!! 

Du Gud, tror du at du kunne hjulpet meg litt der??? ...jeg vet det kan være greit å holde meg ydmyk,, men pliiiiissss....;o)

Noe som føles ekstremt viktig for meg, når jeg er i dette "shadow land'et", er familien og de som er rundt meg...og jeg er så utrolig takknemlig for di fineste folka jeg har i livet mitt!! <3

...og for denne lille fine byen jeg bor i, kollega som har kommet med blomster og gode ord...

Jeg er så heldig, og dog kommer tårene, men om en liten stund er de tørket bort, og det vonde blekner.. det tror jeg på!!!