...om litt er det ikke mer...

...dette Herrens År 2012.......
Hva gjordet vi med det.... hva opplevde vi, hva sitter vi igjen med??
..lærte vi noe nytt, forbedret vi oss... hva velger vi ta med oss inn i 2013 og hva vil vi helst glemme??

Mora mi tok en stor avgjørelse...etter nesten 50år,  flyttet hun helt fra Kristiansand i sør til Rolla i nord.. hvor hun altså blei født for 75år siden... det er TØFT!!!

Sønnen min begynte i ny jobb..;o))
Mellomste datter kjøpte seg hus..;o)
Minste dattera mi fikk seg kjæreste ...;o))
Og jeg fant en ny rettning i livet...;o))

I hele 2012 har jeg vært hjemmeværende... men roen fant jeg ikke før jeg fant "veien" min...;o))
Da falt "gladbrikkene" på plass inni meg....;o))

I morgen er det nyttårsaften, den siste dagen i år.....
...jeg skal være sammen med mennesker jeg setter utrolig stor pris på..;o)))
Vi skal spise og snakke og kose oss inn i det nye året...altså, vi skal boltre oss i glede.. det er i allefall planen, så håper jeg at den gleden skal spre seg til hele 2013
For det er nemlig alle de små lykke øyeblikkene i livet....som gjør livet så usigelig godt å leve...;o)

Selv når livet er trist og døden til tider lurer bak hjørnene.... er det sånne små gode øyeblikk som gjør det mulig å komme helskinnet igjennom.,..

Min kjære er snart frisk...det er ikke værst, det var visst like før "svartedauen" tok han...;o))) så her er jammen meg mye å være takknemlig for..;o)))

Jeg er så spendt på 2013....;o)))

 

GODT NYTT ÅR!!!...;o))

Carpe Diem..;o)

 

...det var aldri for tidlig...

...å starte jula.....for nå er det sannelig snart over... å sånn går no dagan..;o))
...sønnen reist tilbake til hverdagen og jobb....
...minsten reiser på torsdag.... så er det bare å begynne å forberede seg på nytt år og nye ordtak... eller er det tak på ordene... eller no..;o)))

Mellomste barn kom ikke hjem i år... men det kommer jo snart en  ny jul...;o)))

Hun har fått eget hjem med mann...og egen julepynt, tror den er litt mer "inn" og stilig enn mammas røde nisser..;o))

Små føtter har løpt rundt i stua mi i år, de kalles barnebarn.... det er min kjære som er så heldig å ha sånne fine småfolk..;o))

Så var jula nesten over for meg, nå skal det bare tygges litt, funderes litt, smule litt til...og planlegge hvilken dag jula skal ut.... sånn at det nye året kan komme inn...med sine blanke ark..;o))
Takk for denne gangen.... det blir nok jul til neste år også...;o)))

...den fryktelige farlige manneinfluensaen er komme til byen...

..min kjære er blitt syk!! ....også SÅ syk!! Det er den fryktelige manneinfluensaen!!!
Han klarer så vidt å holde kaffekoppen sin selv, selfølgelig får han alle måltidene servert!!
...men når jeg tenker meg om, gjør han jo det selv når han er frisk..;o))

Akk og ve, host og hark!! Kroppen gjør visst vondt fra fingertuppene til tåneglene....
..når jeg ymter frempå med at: du er nok ikke godt nok trent siden du får så vondt i musklene dine...
snøfter han bare heftig mellom harkene, at dette er livsfarlig og  ingen i verden har hatt det så fælt som han...;o))

Sofaen blir 5år eldre på bare få dager, den slites ned av kortreist mat og syk kropp..;o))
Juletegneseriene skal visst nok gjøre litt godt, han er heldigvis ikke blitt blind av denne steintøffe sykdommen!!! Men det er visst nok bare nesten... skvett og gru, nå har dette stått på i tre hele døgn!!
jaja...jeg får finne frem de svære pillene hans, de ser riktig nok ut som sjokolade, men så lenge de virker spiller det jo ikke noe rolle hvordan de ser ut...;o)))

...desembergave til meg selv.....

.....Lykke!!....et øyeblikk av lykke... det er min gave til meg selv...;o)) desember, snø, adventstid, skjønne unger, gode venner, god mat, latter... fred i hjertet og frihet, en viten om hvor jeg skal... uvitende om hva det vil føre til... spent på livet.. hjemmelaget lammerull som kom i posten... hva mer kan man ønske seg??...;o)))

min julebønn:
Min kjære "neste" jeg håper du må få, et øyeblikk i livet hvor freden banker på...;o)
..og vit at også du en egen plass har fått, ved siden av den sønnen som kom en julenatt...;o))

...når man kjenner sannheten....

...om seg selv, må man ta ansvaret...

For mange mennesker er det veldig vanskelig å se seg selv...av forskjellige grunner..
derfor er det også letterer å plassere ansvaret langt uttenfor seg selv!

Og ser vi oss rundt i verden i dag, er de fleste av oss ikke villig til å ta ansvar før vi blir oppdaget....

Vi har en skole i dag, hvor lærerene er bundet på hender og føtter... eleven har krav på ditt og datt...
...mens læreren helst bør holde sine meninger til seg selv.
Jeg mener ikke at vi skal tilbake til slag over handa med pekestokken.. Men jeg tror ikke vi hadde dødd av å bli satt litt krav til, og så måtte ta konsekvensen av handlingene våre!!
Jeg forstår godt ungdom som føler de har lyst å Nave et år... mye penger i det for en ungdom.
Jeg er nok litt gammeldags...

Men missforstå meg rett, vi har også mye fint...som fks Frisk Bris, Grep...osv osv...
Jeg er spendt på neste generasjon, de som har krav på det meste... hva om det ikke blir nok til dem, hva da??
Hva om alle har rett og ingen har galt...??
Hva om de blir syke...og ingen vil yte??

Jaja, og nei nei...det har jo vært ille før, så da er det kanskje ikke så gæli nå....;o)))

....men ja, jeg er veldig opptatt av dette med å "se seg selv" og ansvarlig gjøre seg selv...
For jeg mener at da kan noe blir gjort....istedet for at man bare skal peke på andre....
...er'u enig eller??

...deilige førjulstid...

Beklager til alle som har et anstrengt forhold til jula, men jeg bare elsker denne tia..;o))
Høsten og jula er min beste tid...;o)) sånn er det bare..;o))
Huset er allerede ferdig pynta, bare juletreet og gavene mangler... ;o)

Jeg tror at min juleglede er en gave fra barndommen.. mine foreldre kunne tydeligvis kunsten å stelle God Jul!!!
Jeg husker jeg kunne våkne natt til julaften, leite rundt i mørke etter julestrømpen min...hadde nissen vært der eller...en gang jeg våknet, hadde han vært der,  og jeg kjente ...bare kjente...jeg tittet ikke..
...lå der i mørket og smilte for meg selv, mens jeg sitret av spenning...;o))))

Når jeg tenker på jula, ser jeg masse  lys...jeg ser fred... jeg ser god mat... gode stunder..
..men det skal også sies at jeg ser....overmett mage... noen som ikke kom... ei grav og tenne lys på...
Men allikevel... er jul en gledens tid for meg...;o))
Jeg koser meg faktisk hele høsten med å tenke på jula som skal komme...;o))
Jeg begynner å pynte først i desember..... i år har jeg allerede pynta som før nevnt..;o)) Men så kommer det ganske fort ut... jeg går sjeldent inn i det nye året med jula inne....for da er det ut... man må jo ha tid til å forberede neste jul...;o))))

Jeg ønsker alle en fredfull og mest mulig stressfri førjuls tid...;o))
Så sier jeg som Moder Theresa sa: Det er jul hver gang du lar Gud elske et annet menneske gjennom deg..;o))

..hvorfor være stor....

når man er lykkelig som liten, de store gikk det ille som større være ville...
Ca sånn går en sang jeg lærte da jeg enda var en ungmø i nord...;o))
Men den klinger fortsatt inni meg... Akkurat i denne sammenhengen er det ikke meg selv jeg sikter til, selv om det godt kunne vært det..;o)

Nei, det er alt her i denne verden vi hele tiden skal gjøre større... Vi vil slå sammen skolene og lage storskole..for det skal visst nok være billigere og lurere........... høh! de kan tror det di som vil, jeg gjør det ikke..
Butikkene, de skal være store, like , kjedebutikk.... det du kan kjøpe i Oslo, kan du også få kjøpt i Ålesund... og like vil vi være?? pøh!! ikke jeg!!

Kommunene skal slåes sammen...skal visst nok bli bedre det også...

Jeg er jo en jente som liker forandringer, men dog ikke for enhver pris!! Det er ikke alltid det blir bedre å forandre... det er faktisk sånn at mye fungerer veldig bra som det er...
Det er bare at flytter man rundt på stuebordet, utgjør det ikke så store faren, om det blir feil... Men når man slår sammen det ene og det andre... og gjør alt større... kan det faktisk blir katastrofalt!!
....det kan bli kaldere, mer upersonlig...man når liksom ikke frem... man blir på en måte en i bunken...

Jeg kommer fra et møte i kveld, et møte som handler om den lille byen jeg bor i ...
hvor vi har tatt opp hva som kan gjøres for at byen vår skal leve..
Masse positive ideer... gode meninger... og vilje til å gjøre noe for byen vår!!
...men det slo meg... og ikke så reint lite heller... hvor få vi var....
Hvor var resten av byen, skulle ikke de vært der og kjempet?? Handelsstanden?? Politikerern?? Menerene?? Folket???
1/2parten  av oss som var der, er jo ikke født i Langesund engang...alikvel mener vi at noe må gjøres for at byen vår ikke skal dø...!!!
Jeg må innrømme at jeg blir en smule forbanna!! Jeg føler jeg stiller opp for byen, men byen gidder ikke løfte på ræva si.............æjfkajsfdbjøker!!!!

Gudskjelov at dette er min blogg...for da kan jeg si hva jeg vil... så nå sier jeg det....PINGLER!!!

....ååå det gjorde godt..;o)))

Vi sier ifra i god tid, når neste møte holdes...du har enda muligheten!!
Akkurat i denne sammenhengen er det lurt å være litt stor!!..;o))

...ingen spennende dag for Jossefine...

..men for Ulla derimot, kiler det litt i magen!!
Første skoledag..... egentlig bare et infomøte..;o))) ...men alikavell...!!!
Skolen starter ikke før i januar..;o)

Så rart å sitte her og tenke på, at neste år på denne tia...er jeg vel kanskje godt i gang med eksamen..;o) å huttemegtu..;o)))
Dette blir bra!!

Tenk alt jeg ikke vet i dag, vet jeg kanskje mye om på denne tiden til neste år...
Alle de menneskene jeg ikke kjenner i dag, kjenner jeg kanskje mer eller mindre godt til neste år...
Alle de opplevelsene jeg ikke har hatt til nå, ...har jeg kanskje hatt i drøssvis til neste år...
...sånn er det jo egentlig for oss alle, bare at når man står over for noe nytt som er litt "håndfast" blir det så synlig..;o))

Så heldig jeg er, som bor i et godt og trygt land.... hvor alle (selv en 53åring) har rett på skolegang..;o))

Dette blir en utrolig spennende dag for Ulla...;o))

Jeg skal begynne på skolen...jeg skal begynne på skolen ....jeg skal begynne på skolen...trallalalalaaaalalaaaaaaaaa....;o))))

...det var en gang....

...en jente som nesten sluttet å tro på bønn..
...heldigvis bare nesten...;o)

... hun var en av de som gikk "barbeint" gjennom livet... og kjente på alle de skarpe steinene ...
Hun bad om både det ene og det andre...
Men svarte Gud??.. nei...
Barnedød...
Skillsmisser...
Ensomhet...
Redsel...
Arbeidsløs...
Fattig...
Sykdom...

Hvorfor gjordet ikke Gud noe??? Hvorfor fikset ikke han det, hvis han var Gud måtte han jo kunne gjøre alt godt??........
...eller??....

Så da sluttet hun nesten å be....... men som sagt bare nesten..;o)
Gud gav henne nemlig en tanke..;o)
Kjære pike, jeg gav deg fri vilje... skulle jeg komme inn å styre dine valg, hadde du jo ikke fri vilje...
Jeg gav deg rådene, jeg viste deg veien, jeg var med deg når du ropte, var redd, og sørget...
..men du tok avgjørelsene selv...

Jeg er den jenta...
..i 78, lå jeg i min seng...ensom, redd og fortvilt...jeg var 18år...og gravid. Jeg var alene.. og mente Gud hadde sviktet meg..... jeg ropte til han: hvorfor gjør du dette mot meg Gud#!!#
Jeg tror han svart meg ca sånn: ...jammen dette gjorde du jo selv..;o)
...og jeg måtte innse at ja...... det var jeg som hadde hatt sex og ikke Gud...;o)

Verden er full av vonde ting og hendelser vi ikke skjønner... og vi roper stadig ...hvorfor Gud?!? ?
Vi skjønner ikke at vi er de ansvarlige... det er nemlig alle de andre... eller??
Hva kan jeg gjøre for at verden skal bli et bedre sted å leve?
Jeg kan begynne med tankene mine!! Jeg kan tenke at jeg kan gjøre en forandring...
...jeg kan ikke stoppe krigene i verden, men jeg kan spre kjærlighet...til deg...og hvis du sprer den videre... tror jeg at verden blir et bedre sted...
Er jeg enfoldig og navi da?? ja, muligens...
Men hvor langt har vi ikke kommet med egoismen vår, redselen vår..begjære vårt..hevnen...

..bare tenk hvor langt kjærligheten kan føre oss...;o)

Jeg tar ansvar... jeg folder mine hender.. og jeg ber: Kjære Gud...du som ikke har en liten g men en stor G... lær oss og vise hverandre barmhjertighet, kjærlighet, omsorg, og nåde...la oss ikke dømme hverandre for våre forskjeller... eller se ned på det vi ikke forstår...
La oss være noe for hverandre....som noen var det for meg...da jeg ikke så at du alikevel var der og svarte på min bønn...;o))

...netteventyr på 40+ .....

...ikke akkurat skogskatte, men man måtte jo forkle seg litt når man skulle  på nett..;o))
Skogskatta, det var meg... jeg smøg meg inn og ut mellom linjene... på myke poter.. og med et smil om pusesnuten..;o))
...jeg koste meg stort, jeg fjasa mye og lærte enda mer...

Mennesker passerte meg med de utroligste nick...;o)) I begynnelsen var alt ukjent og litt skummelt og  hemmelig.. Etterhvert føltes det som å gå på "stam pubben"... man måtte liksom innom en tur og se hva folk snakket om...;o))

Jeg har ledd meg gjennom mang en lørdagskveld, på 40+... en flaske vin, nett og en artig samtale..
..hvis man ikke liker å gå på byen, kan man jo alltids gå  på nett..;o)) Det passet for meg..;o)
En fin tid.. mange gode minner.. men alt har jo en ende... og min er ikke så reint liten...eeh jeg mente, altså 40 blir en gang til 50... osv osv..;o)))

På nettet kunne man jo bli til hva man ville, jeg blei altså til en skogkatt..;o)) Jeg husker jeg blei så lei den katta at jeg prøvde å få henne skutt... og i et lite øyeblikk var jeg Kjære, men så kom katta tilbake.. Mitt første treff var ganske morsomt... når folk hilste på meg, sa de hei... kjære...søtt..;o)
...kanskje for søtt, så da var det bedre å være en tøff, smygende..og lattermild katte..;o))

Så på myke poter, smøg jeg meg altså rundt på netthimmelen..og møtte godtfolk og annet folk..
fikk øvd opp hastigheten på tastingen min, hadde jo masse å si... så da måtte det jo gå fort..;o))

Joda, jada..og litt jauda...det var som sagt en fin tid, men den er over nå... 40+tiden! nå er det facebook og litt blogg...og hverdagslivet som har fokus..;o))
........så jeg sier bare som jeg en gang sa...
Nå tar Katta natta før natta tar Katta..;o))

...akser meg her og transversalakse meg der...

Jeg har kjøpt min første skolebok...og har nå startet lesingen........o))
..så er det altså  helt greskt..... og ikke bare det, men også latinsk...owæææææææææ..........
Å jeg som kan bare bittelitt utenlandsk på engelsk...,o)))
Ja dette skal bli moro gitt!!
...problemet er bare, hvordan jeg skal få putta dette inn i hodet mitt..;o)
..det føles liksom sånn når jeg sitter og leser...at det av og til ikke kommer helt opp til hodet mitt, og noen ganger treffer det kanskje en eller annen plass... før det daler ned blant tusen ord igjen..

Kanskje det har tatt sikte på kaudal retningen... og dere skjønner jo alle hva som sitter der??
...cauda'n vel...;o)))

Neida, jeg skal nok klare dette..;o)) ehe... jeg tar det på strak arm.. må bare legge fra meg boka litt, så jeg får strekt armen ut...;o)))
Så får jeg skifte retning ... kranial... så ender det kanskje i cranium'et mitt til slutt...eller no..;o)))

...jeg ser du har det vondt...

..jeg vil så gjerne forstå, men kanskje jeg ikke kan... bare Du kan kjenne ditt eget mørke....
Men jeg står her ved siden av deg, med et lite lys i handa om du trenger det...
Jeg går ikke fra deg, selv når du ikke ser meg, er jeg her...
Du skjønner ikke at jeg er her....men Det Er jeg!

...Jeg skulle ønske jeg kunne bære din byrde litt, sånn at du kan hvile deg...
....jeg ville så gjerne vist deg det gode livet....

Hvorfor må mennesker dø før tia... Hvorfor velger noen døden fremfor livet...
Pappa blei syk og  døde før tiden... Han hadde fortjent et langt godt liv!!
Noen velger døden, fordi det store mørke inni dem lurer dem til å tro at de ikke er betydningsfulle...
hadde de tent lyset, hadde de jo sett at det er helt feil....

Jeg tror Gud skapte deg!  jeg tror han er stolt når han ser på deg!

Hva kan jeg gjøre for deg? hvordan kan jeg lette din bør? ...

Jeg har vært i mørket, jeg har levd helt nært det stedet hvor lyset har blåst ut... men heldigvis, noen var der for meg... jeg kom meg igjennom... og jeg vet at dit skal jeg ikke mer!!

Jeg er ikke mørkeredd lenger....men om du er, kan vi dele mitt lys en stund... til du får fyr på ditt eget..;o))

...hvor er brillene mine....

..kan du ringe mobilen min, jeg finner den ikke...
Kjære, hvorfor har du satt melka i kjøkkenskapet?? Har ikke gjort det jeg vel....
Jo, det har du!! ... jeg skjønner at du kanskje finner det naturlig å sette melka der du finner melkeglassene, men særlig kaldt er det ikke der... så hvis du liker sur melk.....;o)))

Min kjære og jeg, har forskjellig syn på hva som er logisk og praktisk...;o))
Du er litt distre kjære,sier jeg.......... men neida han synes ikke det... det er bare det, at ting som han la fra seg akkurat der, de har flytta på seg...

Før i tiden, jobbet min kjære i Telenor, han la inn tlf hos folk... En gang hadde deg seg slik at en mann ringte og klage til Telenor, han hadde plutselig fått telefon i huset... og han hadde ikke bestilt sånne uromomenter i sitt hus........ vel, som min kjære sier...de er jo så like de husene...;o)))

Eller fks den gangen han hadde vært og ordnet tlf for en dame, hun var av den renslige typen, så min kjære måtte av og på med skoene hele tiden...ettersom han var inn og ut av huset for å hente ting.
Tilslutt var min kjære så forvirret at han takket for seg, tok verktøykassa i handa og trippet i sokkelesten ut til bilen... mens konen stod og banket på vinduet med skoene hans i handa...;o))

..man skulle kanskje tro min kjære har fått så hatten passer, men av en eller annen merkelig grunn, klarer han alltid å sjarmere seg utav det... Han er på mange måter en "Emil"... det tuster seg ofte til, men han mener det bare godt!!..;o))

Nå skal min kjære ut å skifte dekk på to biler, min bil?? neida....jeg har dekkene mine på dekkhotell...;o))

...du må ikke tåle så inderlig vel...

Den urett som ikke rammer deg selv!! Ja, han sa så den godeste Arnulf Øverland...

...men det gjør vi... vi lukker øynene, bevist og ubevisst... Vi ser helst det vi vil se...
..det er mange grunner for det...  ...vi er feige...
Det ukjente kan virke skremmende... Vi vil ikke blande oss... Vi er redd for ubehaget...
Vi er ikke typen.... Vi har ikke noe med det....
Unnskyldningene står i kø!

Hva skjer hvis jeg velger å tie, når  uretten blir gjort i min nærhet....?
Noen vil lide!! intet mindre!!!

Jo mer vi trekker oss unna, jo redderer og såre blir vi...vi "ser utover" og anklager, i stedet for å "se innover" og bli ydmyke og sterke....

Min beste venninne jobber med barn som har lidd, hvor noen har forgrepet seg på dem...
jeg spurte henne en gang, hvordan orker du?? ....hun svarte : så lenge jeg jobber med det, har jeg "makt" til å gjøre noe med det...... ikke fordi hun orket, men fordi det gjorde en forskjell, for de små!!
Kjære venninna mi, Gud må være ekstra glad i deg!!..;o))

Min bønn er.... at jeg må se uretten, at mitt sinn må være ydmykt...at jeg vil hjelpe der jeg kan...
...at jeg våger slåss for det jeg tror på!!!
...og at min kamp kjempes  for de rette grunner!!
..av og til er jeg redd, noen ganger er jeg sliten...ofte ser jeg ikke... men om vi kunne slått følle Gud ?....;o)

...cognacpiker...

Høstens cognac klubb er over for denne gang..;o) Fire glade jenter, har brukt timer sammen...mange timer sammen...;o))  Cognactimer går egentlig mye fortere enn andre timer... vi begynte kl 14,00 og de to siste, rusla i seng kl 2,30 på natta....;o))
Jeg tror jenter er utømmelig når det gjelder ord....;o))

 

Det er så utrolig mye som skal deles, opplevelser... sorger og gleder, hverdager og fester, menn, biler, barn, osv..... og for ikke å snakke om all maten vi må spise...ummmmm...;o)) Heldige oss, vi nyter og nyter!!

Alle er vi forskjellige, vi har hvert vårt liv...i 4 forskjellige byer.... så møtes vi, for en liten stund i tiden, og bare koser oss... deler fra våre liv og byer... Vi er Venner!! så heldig vi er..;o))

Utenom vennskapet vårt, er jo fellesnevneren Cognac da... vi elsker cognac!!

 

Vi har samlet enda noen flere minner til minneboka vår...og til vi sees igjen jenter....Carpe Diem!!..;o))

...en artig skrue...

Min kjære er en artig skrue...når det gjelder en morsom replikk, er han kjappere enn lynvingen i fritt fall..;o)) Dog skal det sies, at når det gjelder oppvasken... er han som politikerne i Bamble....
(Langesund)....... jeg vet det var noe jeg skulle ha gjort, men jeg vet ikke helt hva... så jeg venter litt til...

Ta fks. den gangen for veldig mange år siden, min kjære hadde fått for seg at han skulle lære å rulle i kajakken sin... den gangen var det veldig få utenom min kjære som padlet..;o)
Så det å se en kajakkpadler var ikke hverdagskost.
Mens min kjære lå i vannet med undersiden opp på kajakken, og strevde for å komme rundt... får en mann ombord i en båt øye på han... og regner med at han trenger hjelp.... hvorpå denne snille mannen i dress og slips, hopper i vannet, svømmer det han er mann om, får å redde min kjære..;o)
Som da etter mye om og men, har klart å komme seg rundt, og får øye på mannen... Min kjære utbryter da ganske tørt: jøss er det slipstvang i Sundet nå?!...;o)))

Eller fks når han kommer hjem mandagskveld og tar rundt meg for å gi meg en klem... han vet jeg har startet slankekuren sammen morgen... så han utbryter ømt: Kjære, jeg føler vi har kommet så nær hverandre...;o)))

Joda, jeg får meg en god latter titt som det skvetter..;o))) Min kjære har alltid et "lyst øyeblikk", og samtidig er han en klok og god mann... til tider kan han grense til å bli seriøs..;o))
Å alikevel klarer jeg noen ganger å bli så sint på han at jeg rett og slett FRESER!!!...;o)
....så han har et par feil altså...;o))) For det kan da umulig være meg????QQ????

Årene har gått, og min kjære har sittet mange timer...dager og år i en kajakk..og derfor er han er værbitt kar...med massevis av sol og smilerynker...;o)) han liker å kalle det årringer...så hvis du prøver å telle dem, kan det hende du finner ut hvor gammel han egggggggentlig er...;))

 

 

Selv om noen dager er tunge, så blir det aldri så tungt, at ikke et smil har livets rett..;o)))

...jenteprat....

Jenteprat er hærlige saker skal jeg si... du vet aldri hvor samtalen tar veien...;o)
..noen ganger inn i villmarka, andre ganger helt nært...

Denne uken som snart er i ferd med å bli forige uke, har jeg hatt en del jentedater..;o)
Sånne dater er veldig fine å ha på Sophies Verden, for mellom alle ordene, kan man jo alltids spise litt... og kakene hos SV er ubeskrivelig gode!! ...for ikke snakke om forccacian!!! jeg stønner så høyt når jeg spiser, at det er like før jeg blir kasta ut...;o))

...men jenteprat altså... det er så utrolig godt med disse stundene.. jeg føler meg tilfreds og utrolig rik etter en slik stund.. jeg deler og lærer og bare Er...;o)
Så heldig jeg er som har slike venner, og stadig er det nye mennesker....noen som går forbi, andre  blir litt og noen få, som slår røtter...
Livet er en spennende reise!! ...en reise man burde nyte og ikke haste seg igjennom...
Jeg har valgt å leve nært, møte mennesker med "nakent" ansikt... Jeg har valgt å snakke direkte,
ikke alle kan ta det... men jeg er så heldig at jeg har flere venner som gir meg det samme tilbake...
Jeg husker jeg brukte si før i tiden...: heller et slag i ansiktet enn i maska...;o)
Kanskje jeg gjorde en dårlig figur...men hvem pokker vil være en figur..;o))

Nei, som jeg har sagt før----vis meg ditt ansikt, så er vi begge til stede... og da går jentepraten i dyben, høyden...for ikke snakke om på viddene...;o)))

...å elske eller ikke elske...

...sånn så jeg ut, for ca 27år siden... Den gangen jeg kom til Langesund..;o)
Alt jeg eide og hadde, var pakket i en hestehenger..og det første som falt ut av hengeren når jeg åpnet, var en ridepisk... også jeg som var nygift....aij aij...det kunne jo ikke vare...;o/
Nuvel, det tok 14 år...før jeg tok pisken min og blei singel..;o)) Det må jo kanskje nevnes at jeg ikke bruker ridepisken annet enn til å forsterke sjenklene, ...og da på hesten..;o))

Men altså, det var jo dette med å elske eller ei... jeg skulle skrive om i dag..;o)) og det gjelder så klart Langesund... Jeg har liksom fundert litt på dette.... elsker jeg Langesund??... tja, vel... det jeg kan si, er at det er her jeg bor, og at jeg er veldig glad i Langesund.... jeg er vel til og med det man kan kalle en Langesunds patriot..;o)) Men skal jeg si at jeg elsker et stykke land...må det bli mitt kjære nordnorge...;o))
Ittno kan overgå det for meg!! Men nå er det jo slik at man kan ha flere kjærligheter...så derfor kan jeg i allefall si at jeg er veldig glad i Langesund... og ser hvilke muligheter denne lille byen vår har...;o))

Gjennom årene har jeg ofte nynnet på en sang som går nogenlunde slik...: hvorfor være stor når man er lykkelig som liten, de store gikk det ille som større være ville....osv
Se hva vi bygger i dag, store senter... og større senter...og enda større sentere...
Kjedebutikker,,,,som kjøper opp de små butikkene og gjør dem like med de butikkene  kjeden allerede har.... for vi skal være store og like!! Det du får på et senter, skal du også kunne få på et annet senter..;o)) spennende?? hem
Men for all del, det er jo behagelig med senter..man blir ikke våt og fryser ikke..;o)

Takke meg til min lille by, jeg liker å gå mellom butikkene...kjenne sol, vind, regn og snø.... lukt av salt sjø... så heldig jeg er som har denne muligheten og dette valget...;o))
Vakre lille Langesund...du kommer til å overleve, jeg lover å passe på deg...;o)))