...det var en gang....

...en jente som nesten sluttet å tro på bønn..
...heldigvis bare nesten...;o)

... hun var en av de som gikk "barbeint" gjennom livet... og kjente på alle de skarpe steinene ...
Hun bad om både det ene og det andre...
Men svarte Gud??.. nei...
Barnedød...
Skillsmisser...
Ensomhet...
Redsel...
Arbeidsløs...
Fattig...
Sykdom...

Hvorfor gjordet ikke Gud noe??? Hvorfor fikset ikke han det, hvis han var Gud måtte han jo kunne gjøre alt godt??........
...eller??....

Så da sluttet hun nesten å be....... men som sagt bare nesten..;o)
Gud gav henne nemlig en tanke..;o)
Kjære pike, jeg gav deg fri vilje... skulle jeg komme inn å styre dine valg, hadde du jo ikke fri vilje...
Jeg gav deg rådene, jeg viste deg veien, jeg var med deg når du ropte, var redd, og sørget...
..men du tok avgjørelsene selv...

Jeg er den jenta...
..i 78, lå jeg i min seng...ensom, redd og fortvilt...jeg var 18år...og gravid. Jeg var alene.. og mente Gud hadde sviktet meg..... jeg ropte til han: hvorfor gjør du dette mot meg Gud#!!#
Jeg tror han svart meg ca sånn: ...jammen dette gjorde du jo selv..;o)
...og jeg måtte innse at ja...... det var jeg som hadde hatt sex og ikke Gud...;o)

Verden er full av vonde ting og hendelser vi ikke skjønner... og vi roper stadig ...hvorfor Gud?!? ?
Vi skjønner ikke at vi er de ansvarlige... det er nemlig alle de andre... eller??
Hva kan jeg gjøre for at verden skal bli et bedre sted å leve?
Jeg kan begynne med tankene mine!! Jeg kan tenke at jeg kan gjøre en forandring...
...jeg kan ikke stoppe krigene i verden, men jeg kan spre kjærlighet...til deg...og hvis du sprer den videre... tror jeg at verden blir et bedre sted...
Er jeg enfoldig og navi da?? ja, muligens...
Men hvor langt har vi ikke kommet med egoismen vår, redselen vår..begjære vårt..hevnen...

..bare tenk hvor langt kjærligheten kan føre oss...;o)

Jeg tar ansvar... jeg folder mine hender.. og jeg ber: Kjære Gud...du som ikke har en liten g men en stor G... lær oss og vise hverandre barmhjertighet, kjærlighet, omsorg, og nåde...la oss ikke dømme hverandre for våre forskjeller... eller se ned på det vi ikke forstår...
La oss være noe for hverandre....som noen var det for meg...da jeg ikke så at du alikevel var der og svarte på min bønn...;o))